1. juledag...

Middag hos mamma og Trond! Dette er en tradisjon vi har hvert år. I år var det Bjørn, Steve, Frøydis, Cato, Thea og jeg. Lone har dratt hjem til Borkenes.

Juleaften...

Enkelt er det ikke å stå opp når man han ranglet utover natten, og julaften er intet unntak. Men da bror kom inn og annonserte at nå var "Tre nøtter til Askepot" snart på TV, så drøyde jeg han bare 15 min lengre. Men så kom bror ned på rommet og lurte på om jeg ville ha en liten pakke. Der stod han og holdt en liten mus etter halen! Musa likte seg ikke, og sprellet noe infernalsk! Det var selvfølgelig Podo som i julens ånd hadde invitert "venner" på besøk. Bror fikk ut musa, og jeg kom meg i klærne.

Vi tok det særdeles rolig utover dagen, så på TV og sov litt på sofaen. Podo fikk til slutt skylden for at det var hans feil, i og med at han ser så bedagelig å lat. Men før vi kom oss over til pappa på julemiddag, så kom Podo inn med en ny kompis; også denne i livet. Vi fikk lurt musa inn i ene høytaleren, sånn at vi fikk båret den ut... :-)

Så fikk vi finklærne på oss, og gikk til pappa. Der var vi samlett alle sammen: pappa, Liss, Bjørn, Steve, Frøydis, Lone, Cato, Thea, Anja, Angelica, Connie og jeg. Altså 12 til bords!

Etter middag gikk vi rett igang med julegaveåpningen. Dere kan tro det var en enorm pakkehaug vi skulle gjennom. Men med Lone, Angelica og Cato skjøtet jobben godt som pakkelesere og utdelere. Julekvelden gikk rolig for seg for oss alle der hjemme. Vi fikk og snakket med mamma og Trond på telefon, og ønsket dem en riktig god jul.

Ja, og til alle dere som sitter å leser dette: GOD JUL, hilsen June Helene

Lille julaften...

Så kom endelig lille julaften, og kl 10.00 ringte Liss og lurte på om jeg ville være med å hugge juletre. Joda, det ville jeg selvfølgelig, men så var det bare en ting da, å stå opp. Jeg fikk 15 min til rådighet, og så var jeg klar. Pappa, Angelica, Binna, Ragga og jeg dro bak i Aspenesdalen for å hugge juletre. Det ble en flott tur, med mange morsome hendelser. Angelica fikk har Ragga i bånd, og jeg hadde Binna, mens pappa gjorde grovarbeidet, og dro juletrærne til gårds.

Så var det bare å få treet på fot og få det inn i huset til pynting. Podo ser rart på meg hvert år, og jeg er sikker på at han tenker for seg selv: "Ho e virkelig blond, det e jo ingen som har buska inne."

Av barn og Amerikanere...

Vi mennesker sier mye rart. Noen snakker av uvitenhet og andre snakker før de får tenkt seg om. Min favoritt er barn og Amerikanere. Barn resonerer seg fram til det meste, noen ganger rett, andre ganger galt, men de har allikevell den mest fornuftige forklaringen. En liten, søt, lyshåret jente med pippifletter stod i resepsjonen. Hun så på meg med store, lyseblå øyne, og smilte med hele ansiktet. Kanskje hun var 5 år gammel... "Veit du koffør fuglan syng?" spurte hun. Jeg tenkte meg godt om, men jeg skjønte at det ville bli feil svar uansett hva jeg sa. Før jeg rakk å spørre, smilte hun enda blidere, og sa: "Det e forde de skal finne seg en kjærest...!" Latteren trillet fra henne, mens hun hoppet på en fot tilbake til sin mor. Men det lille vesenet der kommer jeg til å huske.

Den andre gruppen, Amerikanere, er vel mer for at de snakker uten å tenke. (og dette skjer svært ofte) I tillegg stiller de de merkeligeste spørsmål. Det dummeste spørsmålet som har blitt stilt på den norske pavilijongen Epcot-senteret i Florida er vist: "Do you have the same problem with Vikings in Norway, as we have with the the Negros here?"

Eller de to Amerikanerene som møttes i trappen mellom dekk 4 og 5. Den ene sier: "There is a beautifull northernlights outside now!" Hvorpå den andre Americaneren svarer: "What deck?"

Det var så vidt jeg klarte å holde meg alvorlig, men går man fort nok, så er det ingen som ser at man holder på å miste pustet av latterkrampe... :-)

Pinsing av klokken...

Det er alltid like morsomt når vi to ganger i året skal pinse klokken. Spørsmålenen som strømmer på er de samme som forrige gang: "Skal vi fram eller bak en time?" Ja, hvem vet. Heldigvis har vi folk her ombord som kan fortelle oss hvordan tingene skal være. Så da er det bare for oss i resepsjonen å blåse støvet av brukermanualer, og håpe at vi har husket å stille klokkene på alle systemene... :-)

For min del betyr det at vi skal en time tilbak på klokken, at jeg får en halv time lengre vakt. Den ene timen fordeler vi mellom oss, så Karl Arne får den andre halve timen... Så i natt skal jeg sitte her til kl 02.30 (gammel tid). Det gjør forsåvidt ingenting for min del. Vi har "Liggedøgn" i Bergen og har tømt båten for passasjerer, så det er helt stilt og rolig. Tenkte jeg skulle sette på en liten film, og spise litt snop. Det er ikke ofte vi har muligheten til det, når vi sitter på vakt. God helg alle sammen :-)

Ombord igjen...

Den 21. oktober gikk jeg igjen over gangveien på MS "Finnmarken". Det var rart og stå i resepsjonen igjen etter et halvt års sykemelding. Jeg fikk som vanlig "overlapping" av min avløser Kristin, og fikk nøkler og kasse lagt i hendene. Egentlig skulle man tro at jeg bare hadde vært borte i 22 dager som normalt, for det virket som om jeg forlot båten for bare 3 uker siden.

Jeg måtte nok sette meg inn i endel nye kampanjer og rutiner, men ellers var det meste som før. Den gleden jeg følte da jeg oppdaget at jeg faktisk IKKE hadde glemt alt, men at det fremdeles satt i fingrene, var stor. Man kan altså gi en blondine både lunsjpause og ferie, uten at hun trenger helt ny opplæring!!! :-) (Der fikk dere, alle dere som har sagt at jeg nok hadde vært så lenge på land at jeg nok måtte ta fagbrevet på nytt... :-) )

Men på en annen side merket jeg godt at jeg hadde vært borte en stund. Flere av mine kolegaer har byttet skip, eller gått på land. Det var litt rart å oppdage dette, med tanke på at jeg ikke fikk sagt hade. De som har byttet skip ser jeg jo sikkert igjen, men hva med de som har gått på land? Men jeg ble kjempegodt motatt av de som var igjen, både med kyss og klemmer! Det er hele tiden en eller annen som stopper opp og slår av en prat når man har tid. Og jeg har fått mange gode oppfordringer om å stå på. Det gjør veldig godt!

Når jeg skriver dette har jeg vært ombord i noen dager, og fått gått meg litt inn i rutiner etc. Vi er på tur inn til Bodø, yderst lite forsinket på grunn av mye last i Stamsund, og litt sjøgang over Vestfjorden. Alt som normalt med andre ord. Jeg har blitt vant til den "svarte og hvite" igjen (uniformen), og at jeg har 2 døgn for hver døgn dere på land har. Alt i alt, det var godt å komme seg ombord igjen, og i arbeid!! Men jeg har allerede begynt å glede meg til å komme hjem igjen... :-)

Knut...

Natt til mandag 2. oktober, mistet jeg en særdeles god venn. Knut Skjolde (tidligere President i Vagabonds MC) måtte gi tapt i kampen mot kreften.

Kjære Knut. Takk for at jeg kunne si akkurat hva jeg ville til deg, både om følelser og tanker. Takk for at du alltid stilte opp når det var noe som ikke helt gikk som det skulle. Jeg savner de sene middagene vi pleide å ha sammen. Jeg savner smilet og stemmen din, og ikke minst de gode klemmene du delte ut til alle.

Jeg kommer aldri til å glemme en tidlig morgen i vår, telefonen min ringte, og jeg så det var du. Søvning tok jeg av røret, men før jeg fikk svart, sa du: "Hei dettan e han Knut som ringe for å gi dæ en klem!! Det kjennes ut som du treng en liten klem akkurat nu, så her kjæm en tel dæ!! KLEEEEMMM!!! Blei du gla nu?" Det var så vidt jeg klarte å svare deg, så rørt ble jeg. Neste gang jeg så deg passet jeg på å holde rundt deg ekstra lenge, som takk for den gode telefonklemmen du gav meg.

Men slik var du, brydde deg alltid mer om at andre skulle ha det bra, og være glad! Takk for den fine tiden jeg fikk sammen med deg, for alle minnene, og for alle klemmene! Vi sees...

"Hallelujah"

LEONARD COHEN LYRICS

"Hallelujah"

Now I've heard there was a secret chord

That David played, and it pleased the Lord

But you don't really care for music, do you?

It goes like this

The fourth, the fifth

The minor fall, the major lift

The baffled king composing Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

Your faith was strong but you needed proof

You saw her bathing on the roof

Her beauty and the moonlight overthrew you

She tied you

To a kitchen chair

She broke your throne, and she cut your hair

And from your lips she drew the Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

You say I took the name in vain

I don't even know the name

But if I did, well really, what's it to you?

There's a blaze of light

In every word

It doesn't matter which you heard

The holy or the broken Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

I did my best, it wasn't much

I couldn't feel, so I tried to touch

I've told the truth, I didn't come to fool you

And even though

It all went wrong

I'll stand before the Lord of Song

With nothing on my tongue but Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

Hallelujah Hallelujah

Hallelujah

Elgjakta 2006

Den 25. september braket det løs igjen!!! I år var det et helt nytt jaktlag, med pappa som jaktleder, og 6 andre staute karer (de fleste med tilknytning til fjorden). Så fikk man se om de klarte jobben...

Joda allerede første dag ble det felling! Før det var gått en uke, var 6 av 7 dyr felt.

Jeg fikk være med å gå sammen med pappa. På den måten fikk jeg testet og trent kneet mitt også. Det var noen utrolig fine dager med klar luft og solskinn. Den klare luften førte nok til at det ble veldig fort kaldt når man kom i skyggen, og dette fikk de som satt på post smertelig erfare ettersom dagen gikk, og solen flyttet seg.

Uti den andre uke felte vi den siste elgen, og kvoten på vårt vall var fyldt. Men tro nå endelig ikke at det stoppet de staute Veidemenn! Neida, de ble hyret inn på andre vall som ikke hadde fått alle dyrene sine. (Ja nesten som leiesoldater, som en kropp fra fjorden så billedlig sa...)

Binna var som vanlig "på sporet" det meste av tiden, og fikk virkelig kjørt seg. Ragga derimot var nok enda for liten til at hun kunne være med på noen lengre turer. Men hun fikk prøve å både gå lukt- og blodspor. Dere skulle sett hvor stolt hun var da hun oppdaget en elg i enden av sporet. At den allerede var feldt, og en av de andre hundene hadde gjort krav på den, brydde hun seg lite om. Hun hoppet rundt og gjorde seg til for alle som ville se på! Men at hun allerede viser at hun er så intereset, lover godt for de kommende jaktsesonger...

Det var alt for denne gang, dere får kose dere kongelig, så snakkes vi.

P.S: Jeg er kommet meg ombord nå. Vi er på tur over Loppa, og har litt stamping, men ikke noe som bekymrer oss.. :-)

Hist og pist siden sist...

Hei alle sammen. Nå er det en stund siden jeg har skrevet på bloggen min, og jeg har fått endel pepper for det, så jeg må vel komme med en liten oppdatering.

Etter Innhavet var det stilt og rolig i en uke, så reiset jeg til Alta sammen men Renate. (Hun er en kjempekoselig frøken fra Harstad.) Renate skulle besøke Merethe (søsteren hennes, som tar videreutdanning der. Vi gikk reiselivsstudie sammen). Jeg skulle videre sammen med Erling og Bjørn fra Alta MC til Skoganvarre, der Hjelmen MC hadde avsluttningsfest for sesongen. Det var kjempekoselig!! Vi dro inn til Finnland og handlet litt smått og hint som vi trengte. Møtte masse koslelige folk fra Hammerfest. Lørdag dukket og Yngve fra Alta opp, han hadde vært på "trening" på Go Cart banen i Lakselv. Skikkelig morsomt å se alle sammen igjen, ja og å møte nye venner... :-)

Etter dette har det meste dreid seg om kneet mitt. Etter nesten 6 mnd sykemelding, begynner jeg å bli rimelig lei etterhvert. Men endelig skjedde det noe, og jeg ble sedt til en ortoped, og videre til operasjon på Harstad sykehus. Som de fleste vet, så liker jeg jo sykehus enda mindre enn tannleger, edderkopper og tuneller, så de få dagene jeg gikk å ventet var uendelig lange. Heldigvis har jeg verdens beste venninne i Hanne, og hun var alltid klar for å hjelpe meg. (Det er hun bestandig, og jeg setter utrolig stor pris på henne!!!!)

Så var operasjonen over. Hva fant de? Nei, ingenting.... Nå vet jeg enda mindre om hva som feiler kneet enn før de gikk inn. Det jeg vet er at legene ikke er enige, og kirurgene ville ikke rote mer rundt en høyst nødvendig. Men nå er stingene tatt, krykkene kastet, og jeg har fått 2 nye arr i samlingen min :-)

Ja, ja... Men en ting har jeg funnet ut iløpet av disse månedene jeg har vært hjemme. Jeg er velsignet med utrolig mange gode venner!!! Uannsett hva som har kommet opp, er det alltid en eller annen som sier: "Ingen problem, dette ordner vi June!"

Akkurat nå sitter jeg hos min yngste bror. Skal se etter ungene i noen timer, mens han ordner noe. Ved siden av meg ligger den lille katten de akkurat har fått. Den krøller og snorrer noe helt enormt, og skal absolutt gå på tastaaturet for å nå de samme bokstavene som jeg leker med. Hjemme sitter min eldste bror, Roar (søskenbarn) og Kyrre (god kompis) og slapper av. Vi har vært og hentet 2 paller med ved hos Kjell (i Vagabonds MC), og fått stablet den ene på plass. Det var gjort på NO TIME med så mange til å hjelpe. Jeg var nå bare inne å laget middag til arbeidsfolket mitt jeg da... :-)

Takk til alle dere som er så snill og hjelpsom hele tiden. Jeg er utrolig taknemlig for det!!! Klem fra meg...

Nord-Saltentreffet...

Fra den 18 til den 20 august, var vi på treff på Innhavet. Dette er et lite og koselig treff, som gjennom årene har utviklet seg til å bli sesongavsluttningen på treffsesongen for mange. Vi kom ca 19.00 på fredagsettermiddag, men det var allerede kommet over 300 sykler.

På treffplassen møtte jeg igjen flere fra MS "Finnmarken". Det var skikkelig koselig å se mine arbeidskollegaer igjen etter så lang tid på land.

Jeg møtte og igjen Bjørn og Erling fra Alta MC, og jeg fikk den NYDELIGE trekoppen, med hank som var utformet som et elghode fra Erling. Bjørn fikk selvsagt en kopp med en bjørn på... Gode venner fra fjern og nær var til stede, Jon Gunnar hadde kjørt fra Haugesund! Han har ikke jeg sett på nærmere 1,5 år! So go'klemmen jeg fikk var etterlengtet...

Ellers gikk nå treffet sin vante gang, og jeg kom meg velberget hjem på søndag. :-)

Ragga...

Så i går fikk vi familieforøkning. Da kom Ole-Johan med den nye elghunden til pappa. Den er bare 2 mnd gammel, og litt vinglete på labbene sine. Men gud for en liten koseklump som har inntatt hjemmet til pappa. Binna var å hilste på, men brydde seg ikke så veldig mye om henne. Vi får se om det ikke blir en god jakthund av denne lille tuppa og!!! Nydelig var hun i allefall!!!

Altaelva...

Søndag kom jeg opp til Alta for å møte Stig igjen, og for å fiske i Altaelva. Vi var på søndagskvelden i Øvre Sierra og hilste på flere av Stigs venner, og for å se på forholdene. Jeg har ikke fisket i elv siden jeg var 10 år gammel, og var på besøk hos mine besteforeldre i Ongdalen.

Mandag pakket vi alt utsyret i elvebåten og la i vei. Med oss hadde vi Stigs to hunder, Gaisa og Diva. Vannstanden var ganske lav i elven, så hele veien oppover hoppet det fisk rundt båten. Været var på vår side, med strålende sol og skyfri himmel! Turen oppover elven brakte fram mange barndomsminner for min del, og jeg innrømmer at det falt en liten tåre da følelsene og minnene tok fullstendig overhånd.

Vel framme på plassen vi hadde fått tildelt, Nedre Sierra, begynte vi å bygge leir. Plutselig var himmelen full av tunge skyer, og tordenet rullet over hodene på oss. Jeg måtte smile, for det var slik jeg husket Ogna, mygg, knott, torden og påfølgende regn.

Stig tok meg med et stykke nedenfor campen, og viste meg den grunnleggende teknikken for kasting med fluestang. Det var sannelig ikke enkelt, men etter noen forsøk så havnet det da uti elven, og det uten å ha vært surret rundt greiner først.

Første døgnet var det veldig mye folk der, vi var vel 15 stk med smått og stort. Men andre døgnet var vi bare 6 som fisket. Men for meg var det et eventyr uten sidestykke. Vi fikk vel 4 laks/grills fra 6 kg og ned, så fikk vi 12 laks fra 10 til 14,5 kg... Etter det begynte vi å slippe ut det vi fikk...

For min egen del så gav Stig meg en opplevelse for livet. Han fikk fast en fin laks, kom på land, og gav meg stangen. Det ble altså min jobb å temme og lande denne laksen. Jeg fikk nerver med en gang, livredd for at jeg skulle miste den dyrebare fangsten. Jeg jobbet det jeg var god for, og prøvde å huske alle de tingene som de andre hadde fortalt og vist meg når deres lakser ble temmet. Da jeg endelig hadde fått den på land, og Stig hadde tatt Tarzanropet, viste jeg at alt var i orden. Da knakk jeg rett og slett sammen, og pustet ut i fosterstilling. Selv trodde jeg at jeg hadde brukt 5 min på oppgaven, men de andre sa at det tok mellom 15 og 20 min for å få den på land. Men jeg var den lykkeligste laksefisker noen sinne da vekten viste 10 kg. Da var det bare å ta med seg flasken og ofre til dronningen av elva, og takke for den fantastiske opplevelsen og fangsten.

Takk til alle som var med å gjøre disse dagene i elva til en opplevelse jeg kommer å huske selv om alzheimeren slår hardt til: Stig, John Harald, Dag, Oscar, Ove, Torbjørn, Tina, Pål og resten av flokken.

Jeg har forelsket meg i en elv, Altaelven.

Tromstreffet...

Fredag 28 pakket man igjen telt og sovepose, for å dra på Tromstreffet. Denne gangen skulle jeg kjøre med bil. Vi hadde kjempeflott tur oppover, og fikk raskt bygd leiren vår. Det var veldig hyggelig å møte igjen venner og kjente fra tidligere treff. Spesielt hyggelig var det å se Erling og Bjørn fra Alta MC klubb igjen.

Vi 3 vant vist festen med god margin på de andre, sånn føltes det i allefall ut på lørdag... Hi hi hi hi, utrolig hvor mange rare ting som skjer på et treff....

Søndag satte vi kursen for Alta. Jeg hadde bilen full av utstyr til både meg, Svein og Bror. I tillegg hadde jeg med meg tur/fiskeutsyr for å fiske i Altaelva sammen med Stig Furu.

Takk til Bjørn og Erling for et kjempekoselig treff... og til Pål som lærte oss om beinstrukturen i lårbeinet!

Barndåp...

Den 16 juli ble lille Thea døpt. Jeg og Bjørn kom hjem fra Altatreffet klokken 06.15 på natten, og klokken 10.00 var det bare å komme seg ut av sengen og begynne det møysommelige arbeidet med å kle på seg bunaden. Men vi rakk fram til kirken og dåpen i god tid, selv om Steve var litt usikker på om vi ville klare det....

Lille Thea ble døpt, og etter dåpen var der kaffe og kaker på Ungdomshuset hjemme.

Men det gikk ikke mange timene før både Bjørn og jeg måtte krype til korset, eller skal vi heller si opp i sengen.... Jeg kommer ikke til å anbefale for noen å kjøre 60 mil på sykkel i under 5 grader, for så å være med på barndåp.... :-)

FOOTPRINTS...

One night a man had a dream.

He dreamd he was walking along the beach with the LORD.

Across the sky flashed scenes from his life.

For each scene, he noticed two sets of footprints in the sand:

one belonging to him, and the other to the LORD.

When the last scene of his life flashed before him,

he looked back at the footprints in the sand.

He noticed that many times along the path of his life

there was only one set of footprints.

He also noticed that it happend at the very lowest and saddest times in his life.

This really bothered him and he questioned the LORD about it:

"LORD, you said that once I decidedto follow you,

you'd walk with me all the way.

But I have noticed that during the most troublesome times in my life

there is only one set of footprints.

I don't understand why when I needed you most you would leave me."

The LORD replied:

"My son, My precious child, I love you and I would never leave you.

During your times of trial and suffering,

when you se only one set of footprints, it was then that I carried you."

Author unknown

Alta treffet...

Heia heia alle sammen. Da har man kommet seg fra Polartreffet i Alta. Det var en tur med komplikasjoner....

Bror og jeg kjørte oppover til Tromsø, og på tur oppover syntes jeg at sykkelen oppførte seg litt rart i enkelte partier. Men Det var luft i dekkene, og med punkteringen friskt i minnet, så var det det jeg var redd for. Men nei, på Heia fant vi ut hva som var galt. Bakhjulslageret var fulstendig knust. Jeg lirket meg ned til Nordkjosbotn, men der gav jeg opp. Bror og jeg byttet sykkel, og sneglet oss inn til Tromsø. Vi fikk sovet noen timer, så fikk vi beskjed om at TMC kunne bytte dem. Takk til Hans for at han fikk ordnet med time, og til TMC som gjorde jobben.

Så bar det i kjøringen mot Alta. I Olderdalen møtte jeg en trailer med tilhenger. Han fyldte sykkel, meg og hjelmen min med deilig, grumsete regnvann. Sykkelen harket, jeg var kvalm, sukk for en opplevelse. På Storslett stoppet vi på Merkbar hos Lise, søskenbarnet vårt. Hun og mannen hennes, Trond, serverte oss de lekreste retter før vi satta avgårde igjen.

På tur opp Kvænangsfjellet sluttet regnet, og vinden tok over. Gjennom en slakk venstresving, måtte vi pga vindrossene, brekke syklene mot høyre isteden. For folk som kjører sykkel så strider dette mot all logikk.... Og som bror sa etterpå: "Det va hæslig...!"

Vi kom fram til Alta, kalde og våte. Men se vi hadde hellet med oss. Der stod Hans, Hilde og Yngve og ventet på oss. De hjalp til med teltoppsett og bæring av utsyr. Yngve hjalp meg og med å få tak i en ny tettering til hjulagret, som TMC ikke hadde. Takk til Yngve for hjelpen!!!!

Men da var vi framme, og kunne begynne å kose oss, sammen med venner og kjente!

Turen hjem var ikke noe bedre. Vi kjørte ned på lørdagskveld, kaldt og vått den dagen og. Var ikke hjemme før 06.15 på søndagsmorgen. Da var det krampesoving, og barndåp noen timer senere! :-)

Men vi overlevde!!! Klem til alle

Sommer og... regn...

Hei alle sammen. Jeg sitter her og ser på været, igjen! Vi har ikke akkurat vært velsignet med en varm og tørr sommer, men bøndene her i fjorden er vist veldig fornøyd. Et så godt groår er det vist lenge siden vi har hatt.....

Men hva har skjedd siden sist da? Vi får gå bakover i tid.

I helgen var det treff i Storfjorden. Jeg pakket sykkelen og kjørte opp på fredags ettemiddag. Det var allerede flere fra klubben som var kommet, slik at teltbyggingen gikk veldig fort. Så var det å ta seg en liten runde å se hvem som var kommet fra de andre klubbene.... Etter mange år på treff, blir det jo sånn at man har venner over hele landet, og disse ser man bare på treff.... Vel etter at man fikk Bike.no så klare man jo å holde kontakt med noen flere gjennom vinteren også. Men uansett vi hadde det kjempefint, og være holdt seg helt fram til lørdags ettemiddag. Men da åpnet alle himmelens sluser seg, og vi ble ganske våte. Noen ble våte under pubrunden, mens andre ble holdt fast ute i regnet senere på dagen. Hjemturen gikk helt fint på søndag. Ikke regn, men en BSA brøt sammen, så Svein S i klubben og jeg delte min sykkel. Det var en kjempe fin helg.

Ellers har boden min fått hyller, og nå har jeg begynt å lage et lurt system for lagring der.

Vi har vært på "Nights of Thunder". Det er dragrace for biler, motorsykler og snøscootere på flystripen på Evenes. Va steike artig, men en vindfull opplevelse.

Stig Furu har vært her og trent på litt teknisk sykkelkjøring sammen med meg. Det var faktisk enda mer artig!!!!! Tusen takk for at du tar deg tid til det Stig! :-)

Bjørn og jeg har vært på tur i Lofoten. Bjørn dro sammen med Ragnhild og sønnen Tobias på lørdag, så kom jeg ut over på søndag. Vi overnattet på Kallestrand, og på Utakleiv. Så var vi en liten stopp hos Elin og Ole Helge på Gimsøya, og selvfølgelig måtte vi stoppe på vikingmuseet på Borg. Der møtte jeg igjen Fiona. Vi gikk i sammen klasse 3 året på gymnaset, da Fiona var utvekslingsstudent fra Australia. Det var utrolig morsomt å se henne igjen etter så mange år. :-)

St. Hans helgen inviterte Kjell i klubben alle til fellesgrilling hjemme hos seg. Han har en utrolig fin eiendom, der han og Janne har muret gruve og ordnet en kjempefin lavvo. Vi spiste og koste oss, og det var kjempegodt å være sammen med klubben igjen.

Som overskriften sier, så har vi hatt en fin sommer så langt, men fellesnevneren har vært regn, og regn, og regn..... Men hvis man kler på seg regndress, så kjenner man ikke så mye til det! :-)

Nord-Norgestreffet...

Da er helgen over, og man har overlevd nok et treff. Vi startet på torsdag, og kjørte til Folkeparken i Harstad. Fikk satt opp teltene, og satt fra oss utsyret. Vi hadde jo kjørt så langt, at vi var nesten helt utslitt... Hi hi hi, neida, jeg bare tuller. Det var skikkelig godt å treffe igjen venner og kjente fra tidligere, og ikke minst å treffe helt nye "kjente". Ikke minst var det godt å se sinne sønner igjen! :-) Og som seg hør og bør, så må det lekes litt når brødrene treffes igjen.

Utover kvelden og natten rullet det inn flere og flere sykler, fra hele Norge. På dette treffet er det og endel utlendinger som kjører fast fra Tyskland. Ja, helt fram til langt utpå lørdags ettermiddag kom det folk. Under premieutdelingen på lørdagskveld ble det opplyst om at det hadde vært ca 1900 mennesker og 1200 sykler innmeldt.

Været var helt greit. Det var flere som hadde regn på turen, men under selve treffet gikk det fint. Ikke så god tempratur, men det regnet ikke heller. Først på søndag da jeg holdt på å pakke ned kom regnet. Men jeg fikk da pakket alt bort og kommet meg helt hjem før det staret skikkelig.

Til alle dere som var på treffet, tusen takk for en fin helg. Til dere som ikke kunne komme, vi sees på et treff nærmere deg... :-)

Lisenskurs....

I fra den 2 - 5 juni var jeg på noe som kalles lisenskurs. Man kan jo ta lisens på mye, men jeg tok en RR lisens (Road Raceing) for motorsykkel. Det var noe av det morsomste jeg har gjort på lenge... Vi (Eivind, Yngve og jeg) kjørte med bil og henger til ACR (Arctic Circel Raceway), rett utenfor Mo i Rana, for å ta lisensen. For min egen del så tviler jeg på at jeg kommer til å stille i noen løp, men det gir meg mulighet til å kjøre på flere baner i norden for å trene. Det kan jo hende at det blir løp utav det og til slutt....

Uansett så lærte jeg kjempemye, ikke bare fra instruktørene, men og fra Eivind og Yngve. Eivind hadde heller aldri vært på bane før, men han har kjørt sykkel i mange år. Yngve var den eneste av oss med baneerfaring. Og til gjenngjeld har han det i bøtter og spann!!!!! Synest litt synd i han, der han til tider så nokså fortvilet ut, over sykkeln, Eivind og meg. Vi var jo ikke så flinke til å sitte stille under teorien, så Yngve tengnet til slutt et ark der det sto: "Team Spøøøøl, STILLE!!!!" Vi overfalt han flere ganger når han va dypt konsentrert om et eller annet....

På lørdag da vi hadde teori, så regnet det i et kjør. Men lykken står den kjekke bi, og søndag da vi skulle ut på banen, hådde vi fin tempratur og null regn. Det må ikke blir for varmt på slike banedager, da klarer man til slutt ikke å kjøre. Så alt i alt var vi veldig heldig med været. På mandag var det fritrening. Eivind og Yngve var med på treningen, men jeg stod over... Var rett og slett utslitt etter kjøringen dagen før.... Ha en fin helg alle sammen, så snakkes vi snart... :-) Klem fra mæ

Surkevær...

Surke, surke... I dag e det sånn vær som INGEN like. Hvorfor tar da været ikke et hint og endrer seg. Det er surt og kaldt, men et godt innslag av regn og vind. Og det er ingen som liker det. Noe som er merkelig er hvordan humøret, og ikke minst arbeidslysten, påvirkes av været. I dag har jeg ikke lyst til å foreta meg noe som helst.

Jo, egentlig så har jeg veldig lyst til å kjøre sykkel eller ATV. Det er en sånn enorm frihetsfølelse å farte rundt og kose seg. Møte andre mennesker som har samme interesse...

Ja, ja, det er vel bare å sette seg ned å lese en bok. I morgen blir alt bedre. Da skal Jan Erik sette opp sykkelen min. Håper bare at han får tid til det... For til helgens skal jeg jo på ACR å kjøre litt... :-) Sånn, nå smiler jeg igjen, skulle ikke mer til. Klem fra meg.

Ja, ja, sånn går nu dagan....

Hver dag er ikke lik, og takk for det... Før helgen skulle jeg bare en liten tur til byen. Kledde på meg alt av utstyr, og rullet gulllet ut av garasjen. Vi storkoste oss på turen, og hadde det såååå fint. Men så, midt i en sving, begynner bakhulet å "lete spor". Bevegelsen i sykkel var så merkbar, at man kunne ikke se bort fra det heller... Jeg bannet litt, og tenkte at denne gangen MÅ jeg huske å sjekke lufttrykket på Zigo.

Men hele turen til byen oppførte ikke gullet seg som hun bruker. Sykkelen var rett og slett skikkelig urolig på veien, og lite stabil i svingene...

Da jeg kom på Zigo hadde jeg ikke luft i dekket, men en spiker..... Åhhhhh..... Det var bare å få nytt.... For å si det sånn, jeg var ikke mye blid da... Men det gikk nå over, slik som det pleier..

Men andre dager er man i bar godt humør.... I går var jeg på Zigo, (bære bli vant tel det, dær e æ ofte på sommarn) fordi bror skulle høre om de kunne ta service på gullet hans. Det kunne de ikke.... Men jeg fikk anledning til å kjøpe meg et nytt visir til hjelmen. Hadde ikke tenkt på noe fancy, bare litt sotet....

Vel dere ser nå resultatet.... Speilrefleks/gull.... (steike kor Harry kan man bli) Ettersom tempraturen nå har kommet opp i noenlunde akseptabel varme, er det på tide å bytte ut Yokoen med Spyken. Som sagt, så gjort.... Etter nitidig hopping inn i dressen, banning og sliting for å få dresse over det strategiske K-punkt (rumpa) og litt morsome komentarer, var den til slutt på. Så var det å finne de rett hanskene, og få hjelmen på.

Å se seg i speilet var for tungvint, nei bror tok bilde, så ble det sendt til en kompis eller to med spørsmålet som kvinnfolk alltid stiller: "Kan æ gå sånn?"

Jeg er steike glad for at det bare finnes en av meg i verden... To hadde blitt for mye....

Ja, ja, sånn går nu dagan....

Motorsykkelens dag....

I dag har vi (MC bøllene) hatt litt sosialt samvær med likesinnede. På denne tiden, hvert år, arrangeres "Motorsykkelens dag" over hele Norge. Normalt sett samler vi oss i sentrum av Harstad, men i år koliderte det med "Hålogalandstafetten". Dermed flyttet vi arrangementet til Stagnes, og Zigo MC.

Det kom sykkler helt fra Vesterålen, Lødingen, Bardu og selvsagt nærområdene rundt Harstad. Det ble servert mat og drikke, og selvfølgelig handlet litt på Zigo. Etterpå kjørte mange over til Kværjorden, til Vagabonds MC sine lokaler. Der hadde vi kaffe og kaker...

Når jeg leser dette selv, så høres det jo mer ut som om syforeningen har vært samlet til et lite kaffeslabberas... Hi hi hi hi hi

Men hvor lenge var Adam i paradis? Neida, det var nok mange "utrolige" historier som ble servet, litt skryting og lyging kommer og med... Og det blir sikkert mer av den sorten i kveld. Da har Indipendent MC fest, og alle motorsyklister er invitert dit. Det kommer nok ikke til å ligne et kaffeslabberas, men mer som.... ja en skikkelig MC fest....!!

Deilig vær, gode venner, flotte sykler!!!!! JA SESONGEN ER OFFISIELT I GANG!!!!!!!!

(Det e så artig at æ klare knapt å sitte stille.... Nei, nu må æ ut å kjøre meir...)

17. mai....

Så opprant dagen da vi vanligvis ville kledd oss i varmekjeldress, og våtter. Men sånn ble det ikke. Værgudene gav oss fri fra sludd, sne, regn og nordavind. Isteden fikk vi nydelig sol og deilig vårvær. Jeg fikk på meg bunaden og gikk i tog. Vi feiret på tradisjonet vis med et lite tog, pøler, is, smørbrød og leker for de minste. Det kom faktisk så mange at det måtte settes ut flere bord og stoler for at alle skulle få plass. Det tror jeg er mange år siden jeg har opplevd noe sånt.

Her er min stemor Liss og jeg i toget. Det må legges til at det ikke er så veldig godt å gå i bunadsko med steinharde hæler, når man plages litt med kranglevorne hofter og knær. Men vi kom i mål, og det til alt overmål, uten gnagsår.

En liten hilsen til Stig som feiret 17. mai i Thailand. Han og broren benyttet anledningen til å dykke. Det befant seg vistnok både røde, hvite og blå fisker der, så de gikk i tog under vann.... Tusen takk for filmsnutten. Pipi kommer sikkert til å bli mitt neste hjem... :-)

Maivær...

Så var maiværet over oss alle igjen... Vi gikk fra +20 grader til -2, og det var gjort over natten.... Man blir lettere manisk når det snør mer nå, enn det gjorde til jul, og den veden man trodde man skulle spare til høsten, må brukes nå for å unngå at vannrørene inni huset fryser... hihihihihi neida det er ikke så ille.

En gang i verden (eller for noen uker siden) lurte jeg på hva jeg skulle med mannfolk. Vel nå har jeg fått en liten oppdatering på det. Feks: listing av fjordens fineste bod, flytting av safer og våpenskap, montering av ventilator, ja jeg kan vist egentlig nevne i fleng små episoder der jeg har måtte bite i det der eplet alle snakker om, for å få hjelp til ting. Det er og kommet inn tips om at jeg kanskje burde gå til anskaffelse av en sånn mann selv. Tipset ble vurder, og falt fra. For det er jo så mange andre ting man får på kjøpet. Feks: dobbel klesvask, dobbel matlaging, venting på ledig telefonlinje... (her kom jeg ikke på flere argumenter)

De har sikkert rett de som si at mannfolk er nyttige å ha i huset. Men nå er det jo så lenge siden jeg hadde det selv, at bror påstår han har meg på sosial trening sånn at jeg ikke skal bli mere sær enn det jeg allerede er. Men, der tror jeg det ble bukken og havresekken. Er flere som har hevdet at humoren nå er blitt så intern at ingen andre skjønner hva vi prater om, eller ler av... Konklusjon--> det må bli bedre vær, sånn at vi kan komme oss ut å treffe folk, da unngår vi å bli bygdetullinger. :-)

Sol og varm sand...

Mitt kjære søskenbarn Vidar ville vise meg en liten idyllisk plass. Han tok med meg og kjæresten sin Ina, så la vi i vei. Ina er en koslig byjente, og hun har vært sammen med Vidar ganske lenge nå. Og de er ganske morsomme å være sammen med.

Da vi kom fram til denne lille idylliske plassen, oppdaget vi akkurat hvor mye byjente hun er. Vi tenkte oss ikke om, og med en gang vi kom ned til fjæra, så begynte den vanlige leken, hvem kommer seg fortest fram med å hoppe fra stein til stein. Vi bryr oss ikke om tang og krabber, de skal jo være der... Men vi stopper å ser etter eremittkrepser, og tanglopper.... Det gjør ikke Ina.

Plutselig høre vi Ina laaangt bak oss, "Vidar, vent på mæ.... E det krabbe her? Æ klare ikke å trø i tang..." Vi stoppet opp, så litt på hverandre, og slukøret måtte vi hoppe oss tilbake til Ina. Vi tenkte ikke på at hun ikke er vokst opp i fjæra.

Etter mye latter og litt kjeft fordelt på meg og Vidar kunne vi fortsette den lille utflukten vår. Med Ina mellom oss, og hand i hand utforsket vi det lille idylliske stedet. Og helt utrolig, men sanden var varm, og det etter kl 20.00 på kvelden. Hvis været fortsetter slik, får vi en meget fin sommer her i nord.

Ujevn vei...

Ja, det har vel noen og enhver av oss opplevd fra tid til annen at veien vi går på ikke alltid er helt jevn. Men som regel så er det vel med livet som med året, alt går sin gang, og uten at du merker det har veien blitt jevnere og lettere å gå... Da er det bra at vi har Mesta til å minne oss på om at det er sånn for de aller fleste, ja at veien blir litt ujevn til tider....

Skiltet stod ved noen relativt store dumper i veien på tur hjem til meg... Den er jevnere nå... Og så har man ikke minst fått mulighet til å se seg litt om når man slakker litt ned for å unngå de verste dumpene. Kanskje man finner en annen vei, som er mindre dumper i.... :-)

Om menn og boder....

Ja da har underet skjedd.... Jeg husker ikke lenger hvorfor man trenger menn.... hi hi hi

I lengre tid har jeg gått å gruet meg for å begynne så smått med oppussing av Casa De Larsen. Men har ikke helt fått skikkelig start. Har liksom ikke turt, da jeg har vært skikkelig redd for å ødelegg for millioner isteden for å bygge noe nytt....

Men da bror begynte å bære esker inn her, så vi fort behovet for å bygge om bodene... Og slik startet det... Jeg har sparklet, pusset, grunnet og malt... Og er like stolt som en nybakt millionær... Og i går la jeg mitt første gulv!!!! Ja det ble så fint at jeg kunne flyttet sengen inn der med en gang! Blir rett og slett fjordens fiiiineste bod.

Har allerede begynt planlegging av neste bod... hi hi hi, du vet, fargevalget i boder er meget viktig for at turutstyret skal trives....

Ble faktisk nesten ikke noen personskader heller... Et par blåflekker på størrelse med hammerhode, og noen skrapemerker... Ja, og så bare MÅTTE jeg dra håndbaken over sagbladet da jeg pakket sammen utstyret. Men det ble ingen amputasjon. Følg med i neste episode av ekstrem oppussing, da tar vi for oss oppspikring av liste... hi hi hi

Menn, nei det har vi ikke sett....

Påsken kom og gikk....

Her ser dere mitt hittil ukjente søskenbarn fra Russland. Han ble overbegeistret over å se ordentlig spiker i de norske pinnene.... :-)

Ja, da er vi vel nesten ved veis ende på påsken. Jeg har ikke hatt ski på beina, men derimot mye maling i håret.... hi hi hi. Neida, det har ikke gått så galt da. Men jeg har fått gjort mye nyttig, og samtidig slappet av. Nå er boden snart ferdig, det er bare å male siste strøket, legge gulvbelleget, og sett opp lister.... Fort gjort....

Jeg har vært så heldig at jeg i påsken har hatt besøk av Geir Olav.
det er en motorsykkelvenn av meg og bror. Han har hjulpet til både med oppussingen min og brors flytting. Ja, så har vi vist og vært på fest et par ganger iløpet av påsken.

I tillegg til alt arbiedet, har jeg møtt igjen mange gamle venner fra oppveksten. Det er alltid så fint med påsken at alle kommer "hjem" da. Så kan man få oppdatert seg litt.... :-) Nei, nå tror jeg at jeg skal ut å måke av garasjetaket... Må jo hjelpe denne våren litt fram... Klem fra mæ

Det andre vårtegn...

I dag har vi hatt en fin dag, igjen. Selv om jeg nå ikke er den første som står opp om morgenen, har jeg det ganske fint når jeg ligger og drar meg i sengen, og leser litt bok... Men til slutt så kom jeg meg nå ut av senga.

I dag har bror fått startet litt på Tuonoen sin. Det andre sikre vårtegnet. Jeg stod inne i boden og skrapet tapet, da Aprilliaen tok tenning ute i garasjen. Kjente litt misunnelse når jeg både hørte og ikke minst kjente vibrasjonene fra motoren.... Det er en sykt rå lyd i den sykkeln der ja. Bror har byttet litt batteri etc, og skulle bare se at alt stemte...

Jeg lot som ingenting, og fortsatte med arbeide mitt i boden. Vi bygger litt om på rommene for å få utnyttet plassen bedre. I morgen skal vi male litt, bytte olje på bilen min, og på Tuonoen, sikkert ha litt mer bål i fjæra etc... Den som leser får se.... :-)

Det første vårtegn.....

Det første sikre vårtegnet i fjorden er når lokalbefolkningen ser meg med snøskuffe. Da vet alle at vinteren er ugjenkallelig forbi. Med dødsforakt kaster jeg meg over de siste snøflekkene som hindrer meg i å kjøre gullet ut av garasjen hjemme.

Etter en stund med intensiv jobbing, og litt banning, blir det stille. Det er da at batteriet monteres...

Så er stillheten brutt! Fra garasjen min høres en litt gjenstridig filing før motoren tar tenning... (Disse lydene blandes ofte med noen indianerhyl fra meg, i pur glede over å ha start på gullet igjen.) Dagen i dag var ikke noe anneledes enn fra de andre årene... Både brølet fra motoren, og indianerhylet fra meg kom....

Etter at Gullet hadde fått ristet en LAAANG vinter ut av systemet, trillet vi ut av garsajen og myste litt i været. Det var perfekt! Sakte snek vi oss over godt oppbløtt grus (også kalt gjørme) og ut på veien. Vi skulle bare lirke oss en liten tur bort i veien til der pappa bor, og snu.... I år klarte vi å holde det vi lovte!

Etter denne lille lufteturen, var det et par små ting som måtte ordnes. "Hvorfor er gassen så treg?" Inn i huset, (med sko på) og i hyllen etter verkstedhånboken (bibelen) og ut igjen. Når man skal lese så viktig litteratur, må man velge den beste plassen å sitte. Jeg valgte gullet... Leste gjennom avsnittet som omhandltet det mulige problemt. Hentet verktøyskrin, og litt VD-40 og satte igang. Og se, underet sjedde, og gassen oppførte seg som den skulle....

På slike dager har man vel lov å feire!? Jeg, gjorde det, og tok et ekstra glass cola... :-) Vi sees plutselig. Klem fra meg

Rotehau...

Ja, å er det en stund siden jeg skrev noe sist. Jeg hadde jo sett sånn fram til å legge inn bilder etc på bloggen min... Kjøpt nytt kamera med 8 mpx, og en instruksjonsbok så tykk at halve regnskogen gikk med for å trykke den. Men som tittelen si, ROTAHAUET glemte selvfølgelig dataoverføringskabelen hjemme..... Men nå har jeg i allefall mange fine bilder lagret på kameraet.

Vi har hatt en fin turnus ombord. Akkurat nå forlater vi Risøyhamn på tur sørover. Været er strålende vakkert, med klar himmel og knall sol.... Strålene reflekteres i havet, og kaster glans oppetter skutsiden vår.

Vi startet turnusen i Narvik der vi lå som hotellskip under Svarta Bjørn kåringen og Vinterfestuken. I løpet av en liten uke hadde vi over 3.500 overnattingsgjester og besøkende ombord. De spiste og koste seg, mens de badet i basseng og boblebadene. For oss ombord ble det en hektisk liten uke, med lange og arbeidsfyldte dager. Det ble en lettelse å komme inn i normal "hurtigrute" igjen.

Noe jeg aldri tror jeg blir helt konfortabel med, uansett hvor lenge jeg har denne jobben, er når vi skal representere... Jeg har det kjempefint i jobben, men det å stå oppstilt og smile er noe jeg aldri får helt til... Hi hi hi, men trøsten er at det er mange som har det sånn av oss.

Vi har og skiftet ut noen i mannskapet denne turnusen. Det var ikke lett å se Purser K. Nilsen forlate skipet etter ganske nøyaktig 4 år ombord. Han skal over på MS "Richard With", og så fram til litt miljøforandring. Vi som ble igjen syntes nå at det bare var trist. Men vi rulerer jo hele tiden mellom alle skip i flåten, så vi burde være vant til dette.

En annen stor begivenhet er jo at de to rederiene OVDS og TFDS nå er slått sammen til et rederi, Hurtigruten Group ASA. Så for første gang på 9 år jobber jeg nå i samme rederi som resten av familien min. Hi hi hi hi, nå kan ikke de andre i familien lenger kalle meg en overløper!!!! :-)

Ellers går tiden min til å bli kjent med den nye mobiltelefonen. (nok en sykt stor instuksjonsbok). Min kjære (<-- ironi) Siemens ble førtidspensjonert, og en Sony Ericsson tok over. Tror nok han selgern i Honningsvåg tenkte sitt da jeg kom stormende inn i butikken og ropte "Ge mæ den bæste mobilen du har, æ har det travelt!" Men alt i alt tror jeg at jeg fikk det største sjokket, da han hadde pakket og gjort alt klart. Prisen tilsa nemlig at den skulle vært laget av gull.... Men nå har jeg en mobil som kostet like mye som alle de andre telefonene jeg har hatt til sammen. Men jeg sitter for det meste med et fårete glis, med propper i ørene og hører på musikk, det er nemlig og en mp3 spiller!!!! :-)

Klem til dere alle sammen, og den magiske datoen for hjemkomsten er 06.04.06!!!! (tro om asfalten har blitt tørr til da?)

MC messa

Så var man endlig hjemme igjen, etter en fin helg på MC messa. Vi var innom både på fredag og lørdag. Kikket oss litt rundt, møtte venner og kjente, og noen nye venner.... Vi så på sykler og utstyr, og gikk rundt å ønsket seg både det ene og det andre...

Men det var og en skuffelse. Jeg hadde forberett meg på at jeg skulle finne ut mer om ATV'en min, og om oppgradering av den. Men inne på Yamahastanden, var det blåst for folk som var interesert i å hjelpe meg... Snakket med flere, men følelsen man fikk var ikke positiv... Ble litt sånn, ikke forstyr meg nå...

På Suzuki var det heller ikke bedre. Snakket med en selger der, og han hadde ikke peiling på noen ting. Han kunne ikke svare, eller så var han ikke intresert i å svare på mine spørsmål... Skikkelig skuffende.

Blir litt bismak når man tenker på hvor lenge vi har gledet oss, og spart penger til denne helge, så blirl man bare avfeid... Men, man får vel ikke gjort noe med det...

Plaster på såret er at man fikk kosa litt med en sykt fin sykkel da, bare se på bildet hvor fint vi kler hverandre..... :-)

Ut på tur....

Endelig har vi fått skikkelig skiføre her heime. I dag lurte jeg meg ut en liten tur for å teste smørringen. (Fjorårets). Joda, det satt skikkelig i oppover, og nedoverbakke. Tror det er første gangen jeg har slåss meg ned en bakke, på ski.

Men så løsnet det skikkelig. Selvfølgelig mitt i bakken, mens jeg staket.... Jeg hadde sånn fart at tårene rant og buskene pisket meg i ansiktet. Men jeg STOD!!!! Ikke et eneste rumpespor på hele turen. Jeg har valgt å overse denne dagen med nybegynnerflaks, de der store gropene kommer nok.

Måtte opp på taket i går å børste av parabolen, tror jeg må bygge om litt på det systemet. Men det blir ikke før til våren. Er så kaldt at hendene fryser fast i metallet, og man kan ikke skrue med våtter på seg. (Jeg har prøvd)

Etter endt skitur måtte jeg innom garasjen å se litt på gullene mine, ja og bror sitt gull da. De står der så fint, og gleder seg til våren. (2 motorsykler og en ATV) ATV'en ser nå mest fram til å få skilt på seg, slik at den kan brukes litt mer... Vi får se om jeg får litt hjelp med dette på MC messa til neste helg.... :-) UT PÅ SKI igjen.....

Håkon blir 7 år

På lørdag var jeg på bursdagsfest hos Håkon (i midten) og feiret dagen hans. Her er Jim, Håkon og meg godt plassert i sofaen hjemme hos dem.

Vi hadde det kjempeflott, og det var skikkelig koselig med pakker og pizza. Men jeg tror ikke helt Håkon likte at slike gamle tanter sprang etter han for å få kos... Jim og mamma Eva fikk prøvd det nye kameraet mitt.

Da jeg skulle kjøre hjem fikk jeg og ønsket mitt oppfyldt, det snødde. Og det snør enda.... Nå er det kommet så mye snø at jeg må på taket og måkke fram parabolen snart. Eller kanskje jeg skulle vente noen dager til, det begynner sikkert å regne uansett.

Har vært i kjelleren og sett over skiene. Hvis det bare kunne bli litt opphold, så kanskje jeg kunne fått trent på gamle kunster.... lage store rumpegroper i løypene... Vi får se. Skulle du komme over en bylt i bakken, er det bare meg som trener på butterfly.... :-)

Endelig hjemme...

... og i døra møtte jeg samboeren min Podo. Han er en liten pusekatt som passer huset mitt mens jeg er borte.

I går kjøpte jeg et kamera. Podo måtte pent stille opp som modell slik at jeg kunne prøve alle disse merkelige innstillingene. Det var ikke så veldig enkelt å få han til å sitte i ro, men etter endel luring og kosing så satt han da endelig. Men sånn der blits, det likte han ikke.

Vi prøvde og på noen bilder sammen, men det ble bare katt på de bildene.

I morgen skal jeg i barneselskap til gudbarnet mitt, Håkon. Det blir sikkert litt av et leven, men jeg har fått tips om når jeg burde komme, for å unngå det største rushet av unger...

Ellers så er det kaldt og hustrig her. Det har da endelig kommet noe snø, men jeg skulle ønske at den datt rett ned, istendenfor å komme horisontalt. Risert i hele huset når det fyker som værst her. Men det går sikkert over... (til våren).

Nå er det rett i seng, og god natt.

Kjeungskjæret fyr

Et fredet, gammet ærverdig fyr, og er det eneste åttekantede fyret i Norge.

Ledfyret ble opprettet i 1880 og består av fyrtårn, naust og en bro som går 20 meter utover sjøen til landingen. Fra 1880 til 1947 var fyret bemannet av fyrvokter med familie. Da disse flyttet ble det opprettet en tørnstasjon med to ansatte som byttet på å være der ute. I 1987 ble fyret automatisert og avfolket og på slutten av 1990-tallet ble fyret fredet.

Fyret er åpent for omvisning eller leie/overnatting. Fyret er restaurert og har bra kjøkken. Kan nås med båt fra Uthaug.

Vi passerte fyret i dag ca kl 15.00 på tur fra Trondheim til Rørvik. Det er et utrolig fasinerende fyr, og utseendemessig i en helt egen klasse. Min kollega og jeg klarte ikke denne gangen heller å passere fyret uten å komme med våre ideer om hva det kunne brukes til. Men i dag kom vi på den beste ideen noensinne!

Vi kjøper, så bygger vi kjempesvær seng på toppen, 3 etasjes kjøleskap og vedens største stereoanlegg. Det er jo ikke slik at man kommer til å forstyrre naboene nevneverdig. Så kunne vi bo der begge to, og avløse hverandre. Den eneste gangen vi kom til å se hverandre var når Finnmarken passerte. Da kunne den på fri stå oppe og vinke til den ombord. Med andre ord, det perfekte forhold... Ja ka man ikke diskutere når man har vært så lenge ombord...

Om senger...

God Morgen!

Har fått påpakning om at jeg ikke hadde bilde av meg selv på bloggen, men her kommer det.

Vi er på tur inn til Trondheim. Været er stille og rolig og vi har god bør innover Trondhiemsfjorden.

Kom til å tenke på en liten episode som for noen av oss i resepsjon er blitt et "god natt" rituale. Om du noen gang skulle gå forbi her og høre ordene "Må du huske lavinesnora!!", så er det bare min kollega som ønsker meg en god frivakt.

Det hele startet da sengene våre ombord ble utbygd fra 90 cm til 120 cm bredde. Jeg yttret da ønske overfor min avløser om at det ville jeg og ha. Han stilte seg helt utenforstående til dette, og forklarte årsaken med at, siden jeg lå helt i den laveste delen av BMI skalaen, så trengte ikke jeg stort mere enn en vinduskarm å sove i.

Men da underet skjedde, og sengen vår ble utbygd, ba jeg han en dag om å purre (vekke) meg 30 min før jeg skulle på vakt. Min kollega kom da med dette: "Å vi må vel gjøre det om til 50 min, sånn at du har tid til å kravle deg over hele senga..." Etter uttalige merkelige teorier om størrelsen på meg i forhold til min seg, har han nå kommet fram til at lavinesnor er den beste løsningen. Om jeg en dag ikke skulle møte på vakt, er det bare å gå inn på lugaren, finne lavinesnoren og dra meg ut....

(Det hører og med til historien at ved to anledninger har kollegaer kommet inn på lugaren min for å gjøre/hente noe, og ikke sett meg. Selv om jeg lå rett ut i senga og sov. Kommentaren var at: "Det var ikke engang kul på dyna...")

Håper dere alle får en fin dag, og en videre god helg!

Endelig på tur nord...

Da har vi endelig snudd nesen mot nord igjen, og frituren nærmers seg med 15 knops fart. Vi forlot Bergen i går kveld, og staret seilasen nordover. Været har vært sånn noenlunde, gikk litt trått i går natt, da hadde vi så mye vind at jeg satt i motbakke og jobbet. Heldigvis var det ikke noe sjøgang. Man blir litt innestengt når man sitter her, med bare to små vinduer ut mot verden, får ikke sett så mye av det som skjer utenfor. Jeg belager meg heller på rapportene som kommer fra loftet (broen). Vi har hatt det ganske hektisk ombord de siste dagene, men det er alltid slik dagen før, og den dagen vi snur. Mye som skal klargjøres og dobbellsjekkes.

Det skal bli utrolig godt å komme seg hjem nå. Kjenner at jeg begynner å bli mett av denne turen, og savner de hjemme. Katten min Podo kan se fram til VELDIG mye kos når mor kommer hjem. Også ser jeg fram til å kunne være sammen med venner og familie.

Motorsykkelklubben skal ikke bare på MC messa på Lillestrøm, men vi skal og arrangere den årlige vinterfesten vår. Tror det kan bli skikkelig artig. Det bruker å bli mye liv på de tilstelningene. Nå ser det ut til at jeg må avslutte, vi nærmer oss Florø, og jeg må starte med noen rutiner her. Kos dere i helge alle sammen, så snakkes vi snart.

Ikke alltid like godt vær

Det er ikke alltid at været er like godt. Men noen ganger kan skinnet bedra. Men det skal nok mye mer sjø og vind til, før en så flott dame som MS Finnmarken beveger seg. Så skal det jo litt til for å sette det 138,5 m lange skipet i bevegelse. Bildet er tatt på Stadthavet i høst.

Vi er på tur til Ørnes, det er null grader ute, og rolig sjø. Sitter bare og teller ned dager til frituren, gleder meg virkelig til å sette beina på fast grunn igjen. Men først skal vi ned til Bergen å snu. Har tusen ting jeg skal ta tak i når jeg kommer meg hjem. Friturens største høydepunkt blir nok å dra på MC Messa i mars. Det er noe jeg har gledet meg til siden den forrige messa jeg var på i 2004. Men det er jo så mange andre ting som skal skje, og ikke minst dager som skal feires. Har ikke begynt på fri enda, men jeg tror jeg har planlagt alle dagene allerede.... Da er vel alt som normalt, tror jeg...

I sjøen... på tur til Finnsnes

Så er vi på tur mot Finnsnes og Harstad. Når vi kommer til Harstad vet jeg at jeg får besøk, ser virkelig fram til det. Ikke det at man er så lenge ombord i gangen her på hurtigruten, men det er nå godt å se kjente fjes hjemmefra innimellom. I tillegg vet jeg at da er det bare 8 dager til jeg er tilbake i Harstad igjen, og går på fritur. Det er noe man alltid ser fram til, uansett hvor bra man har det ombord. Været og sjøen er rolig, vi hadde litt sjøgang tidligere i dag, men nå når vi seiler innaskjærs så merker vi ingenting. Nei, jeg må vel jobbe litt mer, og passe på passasjerene våre.

Lysets farger

Bilde er tatt fra broen på MS "Finnmarken". Under slike forhold, med et så fantastisk motiv, er det vel ingen som kunne tenke seg å være et annet sted.

Vi er på tur sørover, og skal inn til Tromsø i kveld. Ellers skjer her ikke mye, vi følger med på OL, og lager noen ganger våre egne leker, og regler... Men for det meste bruker vi dagene og nettene på det vi skal gjøre, å jobbe, mens vi seiler langs vår fantastiske kyst. Da blir det et og annet nudelig bilde som dette.

I sjøen... på tur til Vardø

Så sitter man her og drømmer seg hjem til hus og hjem. Skulle egentlig ligget i min egen myke og varme seng nå, men isteden så sitter jeg altså ombord og drømmer... Men så lenge været er fint, og man ikke har noe sjøgang, så er det fint og være her og. Når man er hjemme sitter man jo og drømmer om havet. Jeg blir vist aldri fornøyd hvor jeg enn er.....