Hver dag er ikke lik, og takk for det... Før helgen skulle jeg bare en liten tur til byen. Kledde på meg alt av utstyr, og rullet gulllet ut av garasjen. Vi storkoste oss på turen, og hadde det såååå fint. Men så, midt i en sving, begynner bakhulet å "lete spor". Bevegelsen i sykkel var så merkbar, at man kunne ikke se bort fra det heller... Jeg bannet litt, og tenkte at denne gangen MÅ jeg huske å sjekke lufttrykket på Zigo.Men hele turen til byen oppførte ikke gullet seg som hun bruker. Sykkelen var rett og slett skikkelig urolig på veien, og lite stabil i svingene...
Da jeg kom på Zigo hadde jeg ikke luft i dekket, men en spiker..... Åhhhhh..... Det var bare å få nytt.... For å si det sånn, jeg var ikke mye blid da... Men det gikk nå over, slik som det pleier..
Men andre dager er man i bar godt humør.... I går var jeg på Zigo, (bære bli vant tel det, dær e æ ofte på sommarn) fordi bror skulle høre om de kunne ta service på gullet hans. Det kunne de ikke.... Men jeg fikk anledning til å kjøpe meg et nytt visir til hjelmen. Hadde ikke tenkt på noe fancy, bare litt sotet....
Vel dere ser nå resultatet.... Speilrefleks/gull.... (steike kor Harry kan man bli) Ettersom tempraturen nå har kommet opp i noenlunde akseptabel varme, er det på tide å bytte ut Yokoen med Spyken. Som sagt, så gjort.... Etter nitidig hopping inn i dressen, banning og sliting for å få dresse over det strategiske K-punkt (rumpa) og litt morsome komentarer, var den til slutt på. Så var det å finne de rett hanskene, og få hjelmen på.
Å se seg i speilet var for tungvint, nei bror tok bilde, så ble det sendt til en kompis eller to med spørsmålet som kvinnfolk alltid stiller: "Kan æ gå sånn?"
Jeg er steike glad for at det bare finnes en av meg i verden... To hadde blitt for mye....
Ja, ja, sånn går nu dagan....
