Den 21. oktober gikk jeg igjen over gangveien på MS "Finnmarken". Det var rart og stå i resepsjonen igjen etter et halvt års sykemelding. Jeg fikk som vanlig "overlapping" av min avløser Kristin, og fikk nøkler og kasse lagt i hendene. Egentlig skulle man tro at jeg bare hadde vært borte i 22 dager som normalt, for det virket som om jeg forlot båten for bare 3 uker siden.
Jeg måtte nok sette meg inn i endel nye kampanjer og rutiner, men ellers var det meste som før. Den gleden jeg følte da jeg oppdaget at jeg faktisk IKKE hadde glemt alt, men at det fremdeles satt i fingrene, var stor. Man kan altså gi en blondine både lunsjpause og ferie, uten at hun trenger helt ny opplæring!!! :-) (Der fikk dere, alle dere som har sagt at jeg nok hadde vært så lenge på land at jeg nok måtte ta fagbrevet på nytt... :-) )
Men på en annen side merket jeg godt at jeg hadde vært borte en stund. Flere av mine kolegaer har byttet skip, eller gått på land. Det var litt rart å oppdage dette, med tanke på at jeg ikke fikk sagt hade. De som har byttet skip ser jeg jo sikkert igjen, men hva med de som har gått på land? Men jeg ble kjempegodt motatt av de som var igjen, både med kyss og klemmer! Det er hele tiden en eller annen som stopper opp og slår av en prat når man har tid. Og jeg har fått mange gode oppfordringer om å stå på. Det gjør veldig godt!
Når jeg skriver dette har jeg vært ombord i noen dager, og fått gått meg litt inn i rutiner etc. Vi er på tur inn til Bodø, yderst lite forsinket på grunn av mye last i Stamsund, og litt sjøgang over Vestfjorden. Alt som normalt med andre ord. Jeg har blitt vant til den "svarte og hvite" igjen (uniformen), og at jeg har 2 døgn for hver døgn dere på land har. Alt i alt, det var godt å komme seg ombord igjen, og i arbeid!! Men jeg har allerede begynt å glede meg til å komme hjem igjen... :-)