Altaelva...

Søndag kom jeg opp til Alta for å møte Stig igjen, og for å fiske i Altaelva. Vi var på søndagskvelden i Øvre Sierra og hilste på flere av Stigs venner, og for å se på forholdene. Jeg har ikke fisket i elv siden jeg var 10 år gammel, og var på besøk hos mine besteforeldre i Ongdalen.

Mandag pakket vi alt utsyret i elvebåten og la i vei. Med oss hadde vi Stigs to hunder, Gaisa og Diva. Vannstanden var ganske lav i elven, så hele veien oppover hoppet det fisk rundt båten. Været var på vår side, med strålende sol og skyfri himmel! Turen oppover elven brakte fram mange barndomsminner for min del, og jeg innrømmer at det falt en liten tåre da følelsene og minnene tok fullstendig overhånd.

Vel framme på plassen vi hadde fått tildelt, Nedre Sierra, begynte vi å bygge leir. Plutselig var himmelen full av tunge skyer, og tordenet rullet over hodene på oss. Jeg måtte smile, for det var slik jeg husket Ogna, mygg, knott, torden og påfølgende regn.

Stig tok meg med et stykke nedenfor campen, og viste meg den grunnleggende teknikken for kasting med fluestang. Det var sannelig ikke enkelt, men etter noen forsøk så havnet det da uti elven, og det uten å ha vært surret rundt greiner først.

Første døgnet var det veldig mye folk der, vi var vel 15 stk med smått og stort. Men andre døgnet var vi bare 6 som fisket. Men for meg var det et eventyr uten sidestykke. Vi fikk vel 4 laks/grills fra 6 kg og ned, så fikk vi 12 laks fra 10 til 14,5 kg... Etter det begynte vi å slippe ut det vi fikk...

For min egen del så gav Stig meg en opplevelse for livet. Han fikk fast en fin laks, kom på land, og gav meg stangen. Det ble altså min jobb å temme og lande denne laksen. Jeg fikk nerver med en gang, livredd for at jeg skulle miste den dyrebare fangsten. Jeg jobbet det jeg var god for, og prøvde å huske alle de tingene som de andre hadde fortalt og vist meg når deres lakser ble temmet. Da jeg endelig hadde fått den på land, og Stig hadde tatt Tarzanropet, viste jeg at alt var i orden. Da knakk jeg rett og slett sammen, og pustet ut i fosterstilling. Selv trodde jeg at jeg hadde brukt 5 min på oppgaven, men de andre sa at det tok mellom 15 og 20 min for å få den på land. Men jeg var den lykkeligste laksefisker noen sinne da vekten viste 10 kg. Da var det bare å ta med seg flasken og ofre til dronningen av elva, og takke for den fantastiske opplevelsen og fangsten.

Takk til alle som var med å gjøre disse dagene i elva til en opplevelse jeg kommer å huske selv om alzheimeren slår hardt til: Stig, John Harald, Dag, Oscar, Ove, Torbjørn, Tina, Pål og resten av flokken.

Jeg har forelsket meg i en elv, Altaelven.