Knut...

Natt til mandag 2. oktober, mistet jeg en særdeles god venn. Knut Skjolde (tidligere President i Vagabonds MC) måtte gi tapt i kampen mot kreften.

Kjære Knut. Takk for at jeg kunne si akkurat hva jeg ville til deg, både om følelser og tanker. Takk for at du alltid stilte opp når det var noe som ikke helt gikk som det skulle. Jeg savner de sene middagene vi pleide å ha sammen. Jeg savner smilet og stemmen din, og ikke minst de gode klemmene du delte ut til alle.

Jeg kommer aldri til å glemme en tidlig morgen i vår, telefonen min ringte, og jeg så det var du. Søvning tok jeg av røret, men før jeg fikk svart, sa du: "Hei dettan e han Knut som ringe for å gi dæ en klem!! Det kjennes ut som du treng en liten klem akkurat nu, så her kjæm en tel dæ!! KLEEEEMMM!!! Blei du gla nu?" Det var så vidt jeg klarte å svare deg, så rørt ble jeg. Neste gang jeg så deg passet jeg på å holde rundt deg ekstra lenge, som takk for den gode telefonklemmen du gav meg.

Men slik var du, brydde deg alltid mer om at andre skulle ha det bra, og være glad! Takk for den fine tiden jeg fikk sammen med deg, for alle minnene, og for alle klemmene! Vi sees...