Av barn og Amerikanere...

Vi mennesker sier mye rart. Noen snakker av uvitenhet og andre snakker før de får tenkt seg om. Min favoritt er barn og Amerikanere. Barn resonerer seg fram til det meste, noen ganger rett, andre ganger galt, men de har allikevell den mest fornuftige forklaringen. En liten, søt, lyshåret jente med pippifletter stod i resepsjonen. Hun så på meg med store, lyseblå øyne, og smilte med hele ansiktet. Kanskje hun var 5 år gammel... "Veit du koffør fuglan syng?" spurte hun. Jeg tenkte meg godt om, men jeg skjønte at det ville bli feil svar uansett hva jeg sa. Før jeg rakk å spørre, smilte hun enda blidere, og sa: "Det e forde de skal finne seg en kjærest...!" Latteren trillet fra henne, mens hun hoppet på en fot tilbake til sin mor. Men det lille vesenet der kommer jeg til å huske.

Den andre gruppen, Amerikanere, er vel mer for at de snakker uten å tenke. (og dette skjer svært ofte) I tillegg stiller de de merkeligeste spørsmål. Det dummeste spørsmålet som har blitt stilt på den norske pavilijongen Epcot-senteret i Florida er vist: "Do you have the same problem with Vikings in Norway, as we have with the the Negros here?"

Eller de to Amerikanerene som møttes i trappen mellom dekk 4 og 5. Den ene sier: "There is a beautifull northernlights outside now!" Hvorpå den andre Americaneren svarer: "What deck?"

Det var så vidt jeg klarte å holde meg alvorlig, men går man fort nok, så er det ingen som ser at man holder på å miste pustet av latterkrampe... :-)