... og i døra møtte jeg samboeren min Podo. Han er en liten pusekatt som passer huset mitt mens jeg er borte.I går kjøpte jeg et kamera. Podo måtte pent stille opp som modell slik at jeg kunne prøve alle disse merkelige innstillingene. Det var ikke så veldig enkelt å få han til å sitte i ro, men etter endel luring og kosing så satt han da endelig. Men sånn der blits, det likte han ikke.
Vi prøvde og på noen bilder sammen, men det ble bare katt på de bildene.
I morgen skal jeg i barneselskap til gudbarnet mitt, Håkon. Det blir sikkert litt av et leven, men jeg har fått tips om når jeg burde komme, for å unngå det største rushet av unger...
Ellers så er det kaldt og hustrig her. Det har da endelig kommet noe snø, men jeg skulle ønske at den datt rett ned, istendenfor å komme horisontalt. Risert i hele huset når det fyker som værst her. Men det går sikkert over... (til våren).
Nå er det rett i seng, og god natt.
