Alta treffet...

Heia heia alle sammen. Da har man kommet seg fra Polartreffet i Alta. Det var en tur med komplikasjoner....

Bror og jeg kjørte oppover til Tromsø, og på tur oppover syntes jeg at sykkelen oppførte seg litt rart i enkelte partier. Men Det var luft i dekkene, og med punkteringen friskt i minnet, så var det det jeg var redd for. Men nei, på Heia fant vi ut hva som var galt. Bakhjulslageret var fulstendig knust. Jeg lirket meg ned til Nordkjosbotn, men der gav jeg opp. Bror og jeg byttet sykkel, og sneglet oss inn til Tromsø. Vi fikk sovet noen timer, så fikk vi beskjed om at TMC kunne bytte dem. Takk til Hans for at han fikk ordnet med time, og til TMC som gjorde jobben.

Så bar det i kjøringen mot Alta. I Olderdalen møtte jeg en trailer med tilhenger. Han fyldte sykkel, meg og hjelmen min med deilig, grumsete regnvann. Sykkelen harket, jeg var kvalm, sukk for en opplevelse. På Storslett stoppet vi på Merkbar hos Lise, søskenbarnet vårt. Hun og mannen hennes, Trond, serverte oss de lekreste retter før vi satta avgårde igjen.

På tur opp Kvænangsfjellet sluttet regnet, og vinden tok over. Gjennom en slakk venstresving, måtte vi pga vindrossene, brekke syklene mot høyre isteden. For folk som kjører sykkel så strider dette mot all logikk.... Og som bror sa etterpå: "Det va hæslig...!"

Vi kom fram til Alta, kalde og våte. Men se vi hadde hellet med oss. Der stod Hans, Hilde og Yngve og ventet på oss. De hjalp til med teltoppsett og bæring av utsyr. Yngve hjalp meg og med å få tak i en ny tettering til hjulagret, som TMC ikke hadde. Takk til Yngve for hjelpen!!!!

Men da var vi framme, og kunne begynne å kose oss, sammen med venner og kjente!

Turen hjem var ikke noe bedre. Vi kjørte ned på lørdagskveld, kaldt og vått den dagen og. Var ikke hjemme før 06.15 på søndagsmorgen. Da var det krampesoving, og barndåp noen timer senere! :-)

Men vi overlevde!!! Klem til alle