Det er alltid like morsomt når vi to ganger i året skal pinse klokken. Spørsmålenen som strømmer på er de samme som forrige gang: "Skal vi fram eller bak en time?" Ja, hvem vet. Heldigvis har vi folk her ombord som kan fortelle oss hvordan tingene skal være. Så da er det bare for oss i resepsjonen å blåse støvet av brukermanualer, og håpe at vi har husket å stille klokkene på alle systemene... :-)
For min del betyr det at vi skal en time tilbak på klokken, at jeg får en halv time lengre vakt. Den ene timen fordeler vi mellom oss, så Karl Arne får den andre halve timen... Så i natt skal jeg sitte her til kl 02.30 (gammel tid). Det gjør forsåvidt ingenting for min del. Vi har "Liggedøgn" i Bergen og har tømt båten for passasjerer, så det er helt stilt og rolig. Tenkte jeg skulle sette på en liten film, og spise litt snop. Det er ikke ofte vi har muligheten til det, når vi sitter på vakt. God helg alle sammen :-)
28 oktober 2006
26 oktober 2006
Ombord igjen...
Den 21. oktober gikk jeg igjen over gangveien på MS "Finnmarken". Det var rart og stå i resepsjonen igjen etter et halvt års sykemelding. Jeg fikk som vanlig "overlapping" av min avløser Kristin, og fikk nøkler og kasse lagt i hendene. Egentlig skulle man tro at jeg bare hadde vært borte i 22 dager som normalt, for det virket som om jeg forlot båten for bare 3 uker siden.
Jeg måtte nok sette meg inn i endel nye kampanjer og rutiner, men ellers var det meste som før. Den gleden jeg følte da jeg oppdaget at jeg faktisk IKKE hadde glemt alt, men at det fremdeles satt i fingrene, var stor. Man kan altså gi en blondine både lunsjpause og ferie, uten at hun trenger helt ny opplæring!!! :-) (Der fikk dere, alle dere som har sagt at jeg nok hadde vært så lenge på land at jeg nok måtte ta fagbrevet på nytt... :-) )
Men på en annen side merket jeg godt at jeg hadde vært borte en stund. Flere av mine kolegaer har byttet skip, eller gått på land. Det var litt rart å oppdage dette, med tanke på at jeg ikke fikk sagt hade. De som har byttet skip ser jeg jo sikkert igjen, men hva med de som har gått på land? Men jeg ble kjempegodt motatt av de som var igjen, både med kyss og klemmer! Det er hele tiden en eller annen som stopper opp og slår av en prat når man har tid. Og jeg har fått mange gode oppfordringer om å stå på. Det gjør veldig godt!
Når jeg skriver dette har jeg vært ombord i noen dager, og fått gått meg litt inn i rutiner etc. Vi er på tur inn til Bodø, yderst lite forsinket på grunn av mye last i Stamsund, og litt sjøgang over Vestfjorden. Alt som normalt med andre ord. Jeg har blitt vant til den "svarte og hvite" igjen (uniformen), og at jeg har 2 døgn for hver døgn dere på land har. Alt i alt, det var godt å komme seg ombord igjen, og i arbeid!! Men jeg har allerede begynt å glede meg til å komme hjem igjen... :-)
Jeg måtte nok sette meg inn i endel nye kampanjer og rutiner, men ellers var det meste som før. Den gleden jeg følte da jeg oppdaget at jeg faktisk IKKE hadde glemt alt, men at det fremdeles satt i fingrene, var stor. Man kan altså gi en blondine både lunsjpause og ferie, uten at hun trenger helt ny opplæring!!! :-) (Der fikk dere, alle dere som har sagt at jeg nok hadde vært så lenge på land at jeg nok måtte ta fagbrevet på nytt... :-) )
Men på en annen side merket jeg godt at jeg hadde vært borte en stund. Flere av mine kolegaer har byttet skip, eller gått på land. Det var litt rart å oppdage dette, med tanke på at jeg ikke fikk sagt hade. De som har byttet skip ser jeg jo sikkert igjen, men hva med de som har gått på land? Men jeg ble kjempegodt motatt av de som var igjen, både med kyss og klemmer! Det er hele tiden en eller annen som stopper opp og slår av en prat når man har tid. Og jeg har fått mange gode oppfordringer om å stå på. Det gjør veldig godt!
Når jeg skriver dette har jeg vært ombord i noen dager, og fått gått meg litt inn i rutiner etc. Vi er på tur inn til Bodø, yderst lite forsinket på grunn av mye last i Stamsund, og litt sjøgang over Vestfjorden. Alt som normalt med andre ord. Jeg har blitt vant til den "svarte og hvite" igjen (uniformen), og at jeg har 2 døgn for hver døgn dere på land har. Alt i alt, det var godt å komme seg ombord igjen, og i arbeid!! Men jeg har allerede begynt å glede meg til å komme hjem igjen... :-)
24 oktober 2006
Knut...
Natt til mandag 2. oktober, mistet jeg en særdeles god venn. Knut Skjolde (tidligere President i Vagabonds MC) måtte gi tapt i kampen mot kreften.
Kjære Knut. Takk for at jeg kunne si akkurat hva jeg ville til deg, både om følelser og tanker. Takk for at du alltid stilte opp når det var noe som ikke helt gikk som det skulle. Jeg savner de sene middagene vi pleide å ha sammen. Jeg savner smilet og stemmen din, og ikke minst de gode klemmene du delte ut til alle.
Jeg kommer aldri til å glemme en tidlig morgen i vår, telefonen min ringte, og jeg så det var du. Søvning tok jeg av røret, men før jeg fikk svart, sa du: "Hei dettan e han Knut som ringe for å gi dæ en klem!! Det kjennes ut som du treng en liten klem akkurat nu, så her kjæm en tel dæ!! KLEEEEMMM!!! Blei du gla nu?" Det var så vidt jeg klarte å svare deg, så rørt ble jeg. Neste gang jeg så deg passet jeg på å holde rundt deg ekstra lenge, som takk for den gode telefonklemmen du gav meg.
Men slik var du, brydde deg alltid mer om at andre skulle ha det bra, og være glad! Takk for den fine tiden jeg fikk sammen med deg, for alle minnene, og for alle klemmene! Vi sees...
Kjære Knut. Takk for at jeg kunne si akkurat hva jeg ville til deg, både om følelser og tanker. Takk for at du alltid stilte opp når det var noe som ikke helt gikk som det skulle. Jeg savner de sene middagene vi pleide å ha sammen. Jeg savner smilet og stemmen din, og ikke minst de gode klemmene du delte ut til alle.
Jeg kommer aldri til å glemme en tidlig morgen i vår, telefonen min ringte, og jeg så det var du. Søvning tok jeg av røret, men før jeg fikk svart, sa du: "Hei dettan e han Knut som ringe for å gi dæ en klem!! Det kjennes ut som du treng en liten klem akkurat nu, så her kjæm en tel dæ!! KLEEEEMMM!!! Blei du gla nu?" Det var så vidt jeg klarte å svare deg, så rørt ble jeg. Neste gang jeg så deg passet jeg på å holde rundt deg ekstra lenge, som takk for den gode telefonklemmen du gav meg.
Men slik var du, brydde deg alltid mer om at andre skulle ha det bra, og være glad! Takk for den fine tiden jeg fikk sammen med deg, for alle minnene, og for alle klemmene! Vi sees...
22 oktober 2006
"Hallelujah"
LEONARD COHEN LYRICS
"Hallelujah"
Now I've heard there was a secret chord
That David played, and it pleased the Lord
But you don't really care for music, do you?
It goes like this
The fourth, the fifth
The minor fall, the major lift
The baffled king composing Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
Your faith was strong but you needed proof
You saw her bathing on the roof
Her beauty and the moonlight overthrew you
She tied you
To a kitchen chair
She broke your throne, and she cut your hair
And from your lips she drew the Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
You say I took the name in vain
I don't even know the name
But if I did, well really, what's it to you?
There's a blaze of light
In every word
It doesn't matter which you heard
The holy or the broken Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
I did my best, it wasn't much
I couldn't feel, so I tried to touch
I've told the truth, I didn't come to fool you
And even though
It all went wrong
I'll stand before the Lord of Song
With nothing on my tongue but Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
Hallelujah Hallelujah
Hallelujah
21 oktober 2006
Elgjakta 2006
Den 25. september braket det løs igjen!!! I år var det et helt nytt jaktlag, med pappa som jaktleder, og 6 andre staute karer (de fleste med tilknytning til fjorden). Så fikk man se om de klarte jobben...
Joda allerede første dag ble det felling! Før det var gått en uke, var 6 av 7 dyr felt.
Jeg fikk være med å gå sammen med pappa. På den måten fikk jeg testet og trent kneet mitt også. Det var noen utrolig fine dager med klar luft og solskinn. Den klare luften førte nok til at det ble veldig fort kaldt når man kom i skyggen, og dette fikk de som satt på post smertelig erfare ettersom dagen gikk, og solen flyttet seg.
Uti den andre uke felte vi den siste elgen, og kvoten på vårt vall var fyldt. Men tro nå endelig ikke at det stoppet de staute Veidemenn! Neida, de ble hyret inn på andre vall som ikke hadde fått alle dyrene sine. (Ja nesten som leiesoldater, som en kropp fra fjorden så billedlig sa...)
Binna var som vanlig "på sporet" det meste av tiden, og fikk virkelig kjørt seg. Ragga derimot var nok enda for liten til at hun kunne være med på noen lengre turer. Men hun fikk prøve å både gå lukt- og blodspor. Dere skulle sett hvor stolt hun var da hun oppdaget en elg i enden av sporet. At den allerede var feldt, og en av de andre hundene hadde gjort krav på den, brydde hun seg lite om. Hun hoppet rundt og gjorde seg til for alle som ville se på! Men at hun allerede viser at hun er så intereset, lover godt for de kommende jaktsesonger...
Det var alt for denne gang, dere får kose dere kongelig, så snakkes vi.
P.S: Jeg er kommet meg ombord nå. Vi er på tur over Loppa, og har litt stamping, men ikke noe som bekymrer oss.. :-)
Joda allerede første dag ble det felling! Før det var gått en uke, var 6 av 7 dyr felt.
Jeg fikk være med å gå sammen med pappa. På den måten fikk jeg testet og trent kneet mitt også. Det var noen utrolig fine dager med klar luft og solskinn. Den klare luften førte nok til at det ble veldig fort kaldt når man kom i skyggen, og dette fikk de som satt på post smertelig erfare ettersom dagen gikk, og solen flyttet seg.
Uti den andre uke felte vi den siste elgen, og kvoten på vårt vall var fyldt. Men tro nå endelig ikke at det stoppet de staute Veidemenn! Neida, de ble hyret inn på andre vall som ikke hadde fått alle dyrene sine. (Ja nesten som leiesoldater, som en kropp fra fjorden så billedlig sa...)
Binna var som vanlig "på sporet" det meste av tiden, og fikk virkelig kjørt seg. Ragga derimot var nok enda for liten til at hun kunne være med på noen lengre turer. Men hun fikk prøve å både gå lukt- og blodspor. Dere skulle sett hvor stolt hun var da hun oppdaget en elg i enden av sporet. At den allerede var feldt, og en av de andre hundene hadde gjort krav på den, brydde hun seg lite om. Hun hoppet rundt og gjorde seg til for alle som ville se på! Men at hun allerede viser at hun er så intereset, lover godt for de kommende jaktsesonger...
Det var alt for denne gang, dere får kose dere kongelig, så snakkes vi.
P.S: Jeg er kommet meg ombord nå. Vi er på tur over Loppa, og har litt stamping, men ikke noe som bekymrer oss.. :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)