Surkevær...

Surke, surke... I dag e det sånn vær som INGEN like. Hvorfor tar da været ikke et hint og endrer seg. Det er surt og kaldt, men et godt innslag av regn og vind. Og det er ingen som liker det. Noe som er merkelig er hvordan humøret, og ikke minst arbeidslysten, påvirkes av været. I dag har jeg ikke lyst til å foreta meg noe som helst.

Jo, egentlig så har jeg veldig lyst til å kjøre sykkel eller ATV. Det er en sånn enorm frihetsfølelse å farte rundt og kose seg. Møte andre mennesker som har samme interesse...

Ja, ja, det er vel bare å sette seg ned å lese en bok. I morgen blir alt bedre. Da skal Jan Erik sette opp sykkelen min. Håper bare at han får tid til det... For til helgens skal jeg jo på ACR å kjøre litt... :-) Sånn, nå smiler jeg igjen, skulle ikke mer til. Klem fra meg.

Ja, ja, sånn går nu dagan....

Hver dag er ikke lik, og takk for det... Før helgen skulle jeg bare en liten tur til byen. Kledde på meg alt av utstyr, og rullet gulllet ut av garasjen. Vi storkoste oss på turen, og hadde det såååå fint. Men så, midt i en sving, begynner bakhulet å "lete spor". Bevegelsen i sykkel var så merkbar, at man kunne ikke se bort fra det heller... Jeg bannet litt, og tenkte at denne gangen MÅ jeg huske å sjekke lufttrykket på Zigo.

Men hele turen til byen oppførte ikke gullet seg som hun bruker. Sykkelen var rett og slett skikkelig urolig på veien, og lite stabil i svingene...

Da jeg kom på Zigo hadde jeg ikke luft i dekket, men en spiker..... Åhhhhh..... Det var bare å få nytt.... For å si det sånn, jeg var ikke mye blid da... Men det gikk nå over, slik som det pleier..

Men andre dager er man i bar godt humør.... I går var jeg på Zigo, (bære bli vant tel det, dær e æ ofte på sommarn) fordi bror skulle høre om de kunne ta service på gullet hans. Det kunne de ikke.... Men jeg fikk anledning til å kjøpe meg et nytt visir til hjelmen. Hadde ikke tenkt på noe fancy, bare litt sotet....

Vel dere ser nå resultatet.... Speilrefleks/gull.... (steike kor Harry kan man bli) Ettersom tempraturen nå har kommet opp i noenlunde akseptabel varme, er det på tide å bytte ut Yokoen med Spyken. Som sagt, så gjort.... Etter nitidig hopping inn i dressen, banning og sliting for å få dresse over det strategiske K-punkt (rumpa) og litt morsome komentarer, var den til slutt på. Så var det å finne de rett hanskene, og få hjelmen på.

Å se seg i speilet var for tungvint, nei bror tok bilde, så ble det sendt til en kompis eller to med spørsmålet som kvinnfolk alltid stiller: "Kan æ gå sånn?"

Jeg er steike glad for at det bare finnes en av meg i verden... To hadde blitt for mye....

Ja, ja, sånn går nu dagan....

Motorsykkelens dag....

I dag har vi (MC bøllene) hatt litt sosialt samvær med likesinnede. På denne tiden, hvert år, arrangeres "Motorsykkelens dag" over hele Norge. Normalt sett samler vi oss i sentrum av Harstad, men i år koliderte det med "Hålogalandstafetten". Dermed flyttet vi arrangementet til Stagnes, og Zigo MC.

Det kom sykkler helt fra Vesterålen, Lødingen, Bardu og selvsagt nærområdene rundt Harstad. Det ble servert mat og drikke, og selvfølgelig handlet litt på Zigo. Etterpå kjørte mange over til Kværjorden, til Vagabonds MC sine lokaler. Der hadde vi kaffe og kaker...

Når jeg leser dette selv, så høres det jo mer ut som om syforeningen har vært samlet til et lite kaffeslabberas... Hi hi hi hi hi

Men hvor lenge var Adam i paradis? Neida, det var nok mange "utrolige" historier som ble servet, litt skryting og lyging kommer og med... Og det blir sikkert mer av den sorten i kveld. Da har Indipendent MC fest, og alle motorsyklister er invitert dit. Det kommer nok ikke til å ligne et kaffeslabberas, men mer som.... ja en skikkelig MC fest....!!

Deilig vær, gode venner, flotte sykler!!!!! JA SESONGEN ER OFFISIELT I GANG!!!!!!!!

(Det e så artig at æ klare knapt å sitte stille.... Nei, nu må æ ut å kjøre meir...)

17. mai....

Så opprant dagen da vi vanligvis ville kledd oss i varmekjeldress, og våtter. Men sånn ble det ikke. Værgudene gav oss fri fra sludd, sne, regn og nordavind. Isteden fikk vi nydelig sol og deilig vårvær. Jeg fikk på meg bunaden og gikk i tog. Vi feiret på tradisjonet vis med et lite tog, pøler, is, smørbrød og leker for de minste. Det kom faktisk så mange at det måtte settes ut flere bord og stoler for at alle skulle få plass. Det tror jeg er mange år siden jeg har opplevd noe sånt.

Her er min stemor Liss og jeg i toget. Det må legges til at det ikke er så veldig godt å gå i bunadsko med steinharde hæler, når man plages litt med kranglevorne hofter og knær. Men vi kom i mål, og det til alt overmål, uten gnagsår.

En liten hilsen til Stig som feiret 17. mai i Thailand. Han og broren benyttet anledningen til å dykke. Det befant seg vistnok både røde, hvite og blå fisker der, så de gikk i tog under vann.... Tusen takk for filmsnutten. Pipi kommer sikkert til å bli mitt neste hjem... :-)

Maivær...

Så var maiværet over oss alle igjen... Vi gikk fra +20 grader til -2, og det var gjort over natten.... Man blir lettere manisk når det snør mer nå, enn det gjorde til jul, og den veden man trodde man skulle spare til høsten, må brukes nå for å unngå at vannrørene inni huset fryser... hihihihihi neida det er ikke så ille.

En gang i verden (eller for noen uker siden) lurte jeg på hva jeg skulle med mannfolk. Vel nå har jeg fått en liten oppdatering på det. Feks: listing av fjordens fineste bod, flytting av safer og våpenskap, montering av ventilator, ja jeg kan vist egentlig nevne i fleng små episoder der jeg har måtte bite i det der eplet alle snakker om, for å få hjelp til ting. Det er og kommet inn tips om at jeg kanskje burde gå til anskaffelse av en sånn mann selv. Tipset ble vurder, og falt fra. For det er jo så mange andre ting man får på kjøpet. Feks: dobbel klesvask, dobbel matlaging, venting på ledig telefonlinje... (her kom jeg ikke på flere argumenter)

De har sikkert rett de som si at mannfolk er nyttige å ha i huset. Men nå er det jo så lenge siden jeg hadde det selv, at bror påstår han har meg på sosial trening sånn at jeg ikke skal bli mere sær enn det jeg allerede er. Men, der tror jeg det ble bukken og havresekken. Er flere som har hevdet at humoren nå er blitt så intern at ingen andre skjønner hva vi prater om, eller ler av... Konklusjon--> det må bli bedre vær, sånn at vi kan komme oss ut å treffe folk, da unngår vi å bli bygdetullinger. :-)

Sol og varm sand...

Mitt kjære søskenbarn Vidar ville vise meg en liten idyllisk plass. Han tok med meg og kjæresten sin Ina, så la vi i vei. Ina er en koslig byjente, og hun har vært sammen med Vidar ganske lenge nå. Og de er ganske morsomme å være sammen med.

Da vi kom fram til denne lille idylliske plassen, oppdaget vi akkurat hvor mye byjente hun er. Vi tenkte oss ikke om, og med en gang vi kom ned til fjæra, så begynte den vanlige leken, hvem kommer seg fortest fram med å hoppe fra stein til stein. Vi bryr oss ikke om tang og krabber, de skal jo være der... Men vi stopper å ser etter eremittkrepser, og tanglopper.... Det gjør ikke Ina.

Plutselig høre vi Ina laaangt bak oss, "Vidar, vent på mæ.... E det krabbe her? Æ klare ikke å trø i tang..." Vi stoppet opp, så litt på hverandre, og slukøret måtte vi hoppe oss tilbake til Ina. Vi tenkte ikke på at hun ikke er vokst opp i fjæra.

Etter mye latter og litt kjeft fordelt på meg og Vidar kunne vi fortsette den lille utflukten vår. Med Ina mellom oss, og hand i hand utforsket vi det lille idylliske stedet. Og helt utrolig, men sanden var varm, og det etter kl 20.00 på kvelden. Hvis været fortsetter slik, får vi en meget fin sommer her i nord.

Ujevn vei...

Ja, det har vel noen og enhver av oss opplevd fra tid til annen at veien vi går på ikke alltid er helt jevn. Men som regel så er det vel med livet som med året, alt går sin gang, og uten at du merker det har veien blitt jevnere og lettere å gå... Da er det bra at vi har Mesta til å minne oss på om at det er sånn for de aller fleste, ja at veien blir litt ujevn til tider....

Skiltet stod ved noen relativt store dumper i veien på tur hjem til meg... Den er jevnere nå... Og så har man ikke minst fått mulighet til å se seg litt om når man slakker litt ned for å unngå de verste dumpene. Kanskje man finner en annen vei, som er mindre dumper i.... :-)