Skitur med Kristin og Emilie. Ja, i dag igjen valgte Kristin og jeg å tusle oss til Koven. Denne gangen hadde vi lille Emilie med oss i pulken. Da vi kom fram til Koven måtte vi alle ha oss litt mat. Gumor fikk da lov å gi Emilie litt lunsj. Vi hadde nesten ikke bakglatte ski, så vi brukte kortere tid en forledendag, da vi måtte dra oss opp bakkene etter tennen... :-) Neida, det var ikke så ille.Tidligere når vi har hatt Emilie med oss, så har vi snudd ved Lysevann, men i dag gikk turen helt inn til Koven. Hele turen er på 1,3 mil, men jeg kommer ikke til å fortelle hvor lang tid vi bruker. (Det varierer veldig, alt ettersom hvem av oss som foreslår hvilken skismørning som skal brukes.)
En ting er vi i allefall enige i, vi kommer aldri til å få jobb på landslaget som trenere, smørere, masører eller skal vi bare si, noe som helst. :-)
Vi hadde ingen matstopp, ja hvis man ser bort fra Kristin sin "Bare må ha en kjeks!" etter 7 min. Ja, dere skjønner at vi legger ikke opp til noen Grønlandskryssing sånn med en gang. Men vi har det morsomt, og vi får slitt oss litt ut. Og noen ganger så ender det i skikkelige knall og fall, som forledendag. Vi kom i fint driv nedover en liten bakke. Jeg har da endelig, etter 1 års masing fra Kristin, kjøpt meg løypeski. Vanligvis så bruker jeg min brede og stabile fjellski med stålkanter. Du kan ploge deg gjennom hele verden med dem! :-) Men løypeski er ikke like enkle å ploge med. Ja, jeg vil vel gå så langt å si at det er rett og slett umulig!
Uansett, nedover denne litt slakke bakken, så ploger jeg. Plutselig skjærer ene skien ut, jeg går nesten ut i spagat. Ser for meg en KJEMPTRYNING!!!! Klarer i siste liten å kaste meg bakover, slik at sekken tar av for det meste av fallet. Men farten gjør slik at jeg kastes rundt, ikke en eller to ganger, men TRE ganger! Tilslutt ligger jeg helt stille nederst i bakken og lurer på om ribbein og knær har holdt seg like hele. Mens jeg ligger der å kjenner etter, begynner jeg å le. Jeg ler til tårene renner, og sakte kommer jeg meg på skiene igjen. Litt stiv og støl, men helt i orden.
Latteren satt ikke like løst i dag. Da jeg kom hjem begynte jeg å vaske litt rundt. Man må jo vist det sånn når man venter på våren. Ved en liten feiltakelse kom jeg til å sett sofaen ned på fotbladet mitt. Nå sitter jeg i sofaen, men foten høyt, fritt for skinn, og synest synd i meg selv. Moralen er, de fleste ulykker skjer faktisk hjemme! :-)
