Mammas bursdag....

Mamma hadde bursdag i går, og plutselig stod dette lille innlegget i Harstad Tidene:

Audhild fyller 60 år mandag 12. januar 2009. Hun er innflyttet Grovfjordværing, men det var ikke der det startet. Hun er født på Hamarøy, men familien flyttet tidlig til Nord-Trøndelag til Ongdalen utenfor Steinkjer hvor hun trådde sine barnesko, og som storesøster i en ungeflokk på fem var den eneste som beholdt den nordnorske dialekten, noe som vi barna er veldig glad for i dag ettersom det er helt umulig å skjønne hva vår onkler snakker om på turbotrøndersk.

Hun forlot redet ganske ung og livnærte seg på sjøen, hvor hun regjerte på Hurtigruten som messepike. Her var vi så utrolig heldig at hun traff vår framtidige far og første ektemann. Det ble giftemål og tre utrolig vakre unger fikk se verden. Audhild mønstret av og bosatte seg i Kvæfjord, hvor hun med kyndig hånd oppdro sine gullunger. Hun engasjerte seg veldig i nærmiljøet og sanitetsforeningen. Foreningsmøtene ble gjerne avholdt hjemme hos henne, hvor det ble diskutert og sunget, mye sunget. Ikke for det at vi barna var en del av dette, ettersom vi ble sent ut for å leke, men det skal isoleres bra mye for at ikke de høye tonene skulle høres ut til oss små. Mamma er utrolig glad i oss, men vi var vel kanskje ikke like høyt verdsatt da vi en vinter under foreningsmøte sendte en snømann ned fra taket på huset med lillebrors klær, rett foran de store stuevinduene. Mener å huske at det var noen høye toner som sprakk litt ekstra da.

Audhild er nå gift med Trond og bor i Grovfjord. Her har hun funnet seg godt til rette, og som det aktive og oppegående menneske hun er, så har hun engasjert seg i nærmiljøet. Alle som kjenner Audhild vet at hun god som gull, ja sågar en diamant vil mange hevde. Hun har flere fasetter, som mamma, kone, butikkmedarbeider, barnehagetante, mangeårig medlem av menighetsrådet, kransekakebaker og ihuga Grovfjord IL supporter, og TV-sport generelt. Her måtte Trond bare resignere for husfreden og dem gikk til anskaffelse av en utrolig svær TV, slik at hun skulle få boltre seg sammen med Oddvar Brå, Sten Stensen, Per Bergerud og Berit Aunli, eller hva dem nå heter i disse dager. Det mange kanskje ikke vet er at hun har et utrolig friskt vokabular som kun blir benyttet ved spesielle anledninger. Her er det nok tiden på sjøen som har farget henne enn sanitetsforeningen. Man kan sikkert enda, ved enkelte spesielle atmosfæriske tilstander, høre rundt omkring i Grovfjordfjellene de ordene som ble frasagt da hun mistet en krakk på tærne. Krakken og tilhørende stoler er for øvrig gitt bort.

Når Audhild og Trond nyter sin fritid er det for det meste i Falkfjorden, hvor det gamle fraflyttede samfunnet kommer til heder og verdighet igjen som fritidsboliger. Her blir husene brakt tilbake til gammel storhetstid i sommermånedene, med mennesker fra fjern og nær. Og aller helst i gamle poluniformer, men det er en annen historie. Hit er greit å trekke seg tilbake å ha besøk av barn og barnebarn. Ellers reiste Audhild ofte sammen med Trond til sydens land for å nyte litt sol. Men nå er det gamlelandet som teller, med en forkjærlighet til nordligere områder som Finnmark. Det kan tenkes at nærområdet blir mer benyttet fordi det er kommet så skjerpede sikkeretskrav på flyplassene at matkofferten med brunost, lutfisk, brunsaus, vaffelkakrøre, fiskeboller og annen hjemlig mat hadde blitt konfiskert, og dem måtte ha spist utenlandsk mat.

Som alle skjønner så er Audhild et kjærlig menneske som engasjerer og bryr seg om nærmiljøet og familien, så det er med stor glede at vi ønsker henne en fantastisk dag og gull til Norge i en eller annen sport.

Vi e kjempeglad i dæ, mamma.


Klem fra de sikkert nå arveløse barna dine.