Fra den 18 til den 20 august, var vi på treff på Innhavet. Dette er et lite og koselig treff, som gjennom årene har utviklet seg til å bli sesongavsluttningen på treffsesongen for mange. Vi kom ca 19.00 på fredagsettermiddag, men det var allerede kommet over 300 sykler.
På treffplassen møtte jeg igjen flere fra MS "Finnmarken". Det var skikkelig koselig å se mine arbeidskollegaer igjen etter så lang tid på land.
Jeg møtte og igjen Bjørn og Erling fra Alta MC, og jeg fikk den NYDELIGE trekoppen, med hank som var utformet som et elghode fra Erling. Bjørn fikk selvsagt en kopp med en bjørn på... Gode venner fra fjern og nær var til stede, Jon Gunnar hadde kjørt fra Haugesund! Han har ikke jeg sett på nærmere 1,5 år! So go'klemmen jeg fikk var etterlengtet...
Ellers gikk nå treffet sin vante gang, og jeg kom meg velberget hjem på søndag. :-)
28 august 2006
06 august 2006
Ragga...
Så i går fikk vi familieforøkning. Da kom Ole-Johan med den nye elghunden til pappa. Den er bare 2 mnd gammel, og litt vinglete på labbene sine. Men gud for en liten koseklump som har inntatt hjemmet til pappa. Binna var å hilste på, men brydde seg ikke så veldig mye om henne. Vi får se om det ikke blir en god jakthund av denne lille tuppa og!!! Nydelig var hun i allefall!!!
Altaelva...
Søndag kom jeg opp til Alta for å møte Stig igjen, og for å fiske i Altaelva. Vi var på søndagskvelden i Øvre Sierra og hilste på flere av Stigs venner, og for å se på forholdene. Jeg har ikke fisket i elv siden jeg var 10 år gammel, og var på besøk hos mine besteforeldre i Ongdalen.
Mandag pakket vi alt utsyret i elvebåten og la i vei. Med oss hadde vi Stigs to hunder, Gaisa og Diva. Vannstanden var ganske lav i elven, så hele veien oppover hoppet det fisk rundt båten. Været var på vår side, med strålende sol og skyfri himmel! Turen oppover elven brakte fram mange barndomsminner for min del, og jeg innrømmer at det falt en liten tåre da følelsene og minnene tok fullstendig overhånd.
Vel framme på plassen vi hadde fått tildelt, Nedre Sierra, begynte vi å bygge leir. Plutselig var himmelen full av tunge skyer, og tordenet rullet over hodene på oss. Jeg måtte smile, for det var slik jeg husket Ogna, mygg, knott, torden og påfølgende regn.
Stig tok meg med et stykke nedenfor campen, og viste meg den grunnleggende teknikken for kasting med fluestang. Det var sannelig ikke enkelt, men etter noen forsøk så havnet det da uti elven, og det uten å ha vært surret rundt greiner først.
Første døgnet var det veldig mye folk der, vi var vel 15 stk med smått og stort. Men andre døgnet var vi bare 6 som fisket. Men for meg var det et eventyr uten sidestykke. Vi fikk vel 4 laks/grills fra 6 kg og ned, så fikk vi 12 laks fra 10 til 14,5 kg... Etter det begynte vi å slippe ut det vi fikk...
For min egen del så gav Stig meg en opplevelse for livet. Han fikk fast en fin laks, kom på land, og gav meg stangen. Det ble altså min jobb å temme og lande denne laksen. Jeg fikk nerver med en gang, livredd for at jeg skulle miste den dyrebare fangsten. Jeg jobbet det jeg var god for, og prøvde å huske alle de tingene som de andre hadde fortalt og vist meg når deres lakser ble temmet. Da jeg endelig hadde fått den på land, og Stig hadde tatt Tarzanropet, viste jeg at alt var i orden. Da knakk jeg rett og slett sammen, og pustet ut i fosterstilling. Selv trodde jeg at jeg hadde brukt 5 min på oppgaven, men de andre sa at det tok mellom 15 og 20 min for å få den på land. Men jeg var den lykkeligste laksefisker noen sinne da vekten viste 10 kg. Da var det bare å ta med seg flasken og ofre til dronningen av elva, og takke for den fantastiske opplevelsen og fangsten.
Takk til alle som var med å gjøre disse dagene i elva til en opplevelse jeg kommer å huske selv om alzheimeren slår hardt til: Stig, John Harald, Dag, Oscar, Ove, Torbjørn, Tina, Pål og resten av flokken.
Jeg har forelsket meg i en elv, Altaelven.
Mandag pakket vi alt utsyret i elvebåten og la i vei. Med oss hadde vi Stigs to hunder, Gaisa og Diva. Vannstanden var ganske lav i elven, så hele veien oppover hoppet det fisk rundt båten. Været var på vår side, med strålende sol og skyfri himmel! Turen oppover elven brakte fram mange barndomsminner for min del, og jeg innrømmer at det falt en liten tåre da følelsene og minnene tok fullstendig overhånd.
Vel framme på plassen vi hadde fått tildelt, Nedre Sierra, begynte vi å bygge leir. Plutselig var himmelen full av tunge skyer, og tordenet rullet over hodene på oss. Jeg måtte smile, for det var slik jeg husket Ogna, mygg, knott, torden og påfølgende regn.
Stig tok meg med et stykke nedenfor campen, og viste meg den grunnleggende teknikken for kasting med fluestang. Det var sannelig ikke enkelt, men etter noen forsøk så havnet det da uti elven, og det uten å ha vært surret rundt greiner først.
Første døgnet var det veldig mye folk der, vi var vel 15 stk med smått og stort. Men andre døgnet var vi bare 6 som fisket. Men for meg var det et eventyr uten sidestykke. Vi fikk vel 4 laks/grills fra 6 kg og ned, så fikk vi 12 laks fra 10 til 14,5 kg... Etter det begynte vi å slippe ut det vi fikk...
For min egen del så gav Stig meg en opplevelse for livet. Han fikk fast en fin laks, kom på land, og gav meg stangen. Det ble altså min jobb å temme og lande denne laksen. Jeg fikk nerver med en gang, livredd for at jeg skulle miste den dyrebare fangsten. Jeg jobbet det jeg var god for, og prøvde å huske alle de tingene som de andre hadde fortalt og vist meg når deres lakser ble temmet. Da jeg endelig hadde fått den på land, og Stig hadde tatt Tarzanropet, viste jeg at alt var i orden. Da knakk jeg rett og slett sammen, og pustet ut i fosterstilling. Selv trodde jeg at jeg hadde brukt 5 min på oppgaven, men de andre sa at det tok mellom 15 og 20 min for å få den på land. Men jeg var den lykkeligste laksefisker noen sinne da vekten viste 10 kg. Da var det bare å ta med seg flasken og ofre til dronningen av elva, og takke for den fantastiske opplevelsen og fangsten.
Takk til alle som var med å gjøre disse dagene i elva til en opplevelse jeg kommer å huske selv om alzheimeren slår hardt til: Stig, John Harald, Dag, Oscar, Ove, Torbjørn, Tina, Pål og resten av flokken.
Jeg har forelsket meg i en elv, Altaelven.
Tromstreffet...
Fredag 28 pakket man igjen telt og sovepose, for å dra på Tromstreffet. Denne gangen skulle jeg kjøre med bil. Vi hadde kjempeflott tur oppover, og fikk raskt bygd leiren vår. Det var veldig hyggelig å møte igjen venner og kjente fra tidligere treff. Spesielt hyggelig var det å se Erling og Bjørn fra Alta MC klubb igjen.
Vi 3 vant vist festen med god margin på de andre, sånn føltes det i allefall ut på lørdag... Hi hi hi hi, utrolig hvor mange rare ting som skjer på et treff....
Søndag satte vi kursen for Alta. Jeg hadde bilen full av utstyr til både meg, Svein og Bror. I tillegg hadde jeg med meg tur/fiskeutsyr for å fiske i Altaelva sammen med Stig Furu.
Takk til Bjørn og Erling for et kjempekoselig treff... og til Pål som lærte oss om beinstrukturen i lårbeinet!
Vi 3 vant vist festen med god margin på de andre, sånn føltes det i allefall ut på lørdag... Hi hi hi hi, utrolig hvor mange rare ting som skjer på et treff....
Søndag satte vi kursen for Alta. Jeg hadde bilen full av utstyr til både meg, Svein og Bror. I tillegg hadde jeg med meg tur/fiskeutsyr for å fiske i Altaelva sammen med Stig Furu.
Takk til Bjørn og Erling for et kjempekoselig treff... og til Pål som lærte oss om beinstrukturen i lårbeinet!
Barndåp...
Den 16 juli ble lille Thea døpt. Jeg og Bjørn kom hjem fra Altatreffet klokken 06.15 på natten, og klokken 10.00 var det bare å komme seg ut av sengen og begynne det møysommelige arbeidet med å kle på seg bunaden. Men vi rakk fram til kirken og dåpen i god tid, selv om Steve var litt usikker på om vi ville klare det....
Lille Thea ble døpt, og etter dåpen var der kaffe og kaker på Ungdomshuset hjemme.
Men det gikk ikke mange timene før både Bjørn og jeg måtte krype til korset, eller skal vi heller si opp i sengen.... Jeg kommer ikke til å anbefale for noen å kjøre 60 mil på sykkel i under 5 grader, for så å være med på barndåp.... :-)
Lille Thea ble døpt, og etter dåpen var der kaffe og kaker på Ungdomshuset hjemme.
Men det gikk ikke mange timene før både Bjørn og jeg måtte krype til korset, eller skal vi heller si opp i sengen.... Jeg kommer ikke til å anbefale for noen å kjøre 60 mil på sykkel i under 5 grader, for så å være med på barndåp.... :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)