Håkon blir 7 år

På lørdag var jeg på bursdagsfest hos Håkon (i midten) og feiret dagen hans. Her er Jim, Håkon og meg godt plassert i sofaen hjemme hos dem.

Vi hadde det kjempeflott, og det var skikkelig koselig med pakker og pizza. Men jeg tror ikke helt Håkon likte at slike gamle tanter sprang etter han for å få kos... Jim og mamma Eva fikk prøvd det nye kameraet mitt.

Da jeg skulle kjøre hjem fikk jeg og ønsket mitt oppfyldt, det snødde. Og det snør enda.... Nå er det kommet så mye snø at jeg må på taket og måkke fram parabolen snart. Eller kanskje jeg skulle vente noen dager til, det begynner sikkert å regne uansett.

Har vært i kjelleren og sett over skiene. Hvis det bare kunne bli litt opphold, så kanskje jeg kunne fått trent på gamle kunster.... lage store rumpegroper i løypene... Vi får se. Skulle du komme over en bylt i bakken, er det bare meg som trener på butterfly.... :-)

Endelig hjemme...

... og i døra møtte jeg samboeren min Podo. Han er en liten pusekatt som passer huset mitt mens jeg er borte.

I går kjøpte jeg et kamera. Podo måtte pent stille opp som modell slik at jeg kunne prøve alle disse merkelige innstillingene. Det var ikke så veldig enkelt å få han til å sitte i ro, men etter endel luring og kosing så satt han da endelig. Men sånn der blits, det likte han ikke.

Vi prøvde og på noen bilder sammen, men det ble bare katt på de bildene.

I morgen skal jeg i barneselskap til gudbarnet mitt, Håkon. Det blir sikkert litt av et leven, men jeg har fått tips om når jeg burde komme, for å unngå det største rushet av unger...

Ellers så er det kaldt og hustrig her. Det har da endelig kommet noe snø, men jeg skulle ønske at den datt rett ned, istendenfor å komme horisontalt. Risert i hele huset når det fyker som værst her. Men det går sikkert over... (til våren).

Nå er det rett i seng, og god natt.

Kjeungskjæret fyr

Et fredet, gammet ærverdig fyr, og er det eneste åttekantede fyret i Norge.

Ledfyret ble opprettet i 1880 og består av fyrtårn, naust og en bro som går 20 meter utover sjøen til landingen. Fra 1880 til 1947 var fyret bemannet av fyrvokter med familie. Da disse flyttet ble det opprettet en tørnstasjon med to ansatte som byttet på å være der ute. I 1987 ble fyret automatisert og avfolket og på slutten av 1990-tallet ble fyret fredet.

Fyret er åpent for omvisning eller leie/overnatting. Fyret er restaurert og har bra kjøkken. Kan nås med båt fra Uthaug.

Vi passerte fyret i dag ca kl 15.00 på tur fra Trondheim til Rørvik. Det er et utrolig fasinerende fyr, og utseendemessig i en helt egen klasse. Min kollega og jeg klarte ikke denne gangen heller å passere fyret uten å komme med våre ideer om hva det kunne brukes til. Men i dag kom vi på den beste ideen noensinne!

Vi kjøper, så bygger vi kjempesvær seng på toppen, 3 etasjes kjøleskap og vedens største stereoanlegg. Det er jo ikke slik at man kommer til å forstyrre naboene nevneverdig. Så kunne vi bo der begge to, og avløse hverandre. Den eneste gangen vi kom til å se hverandre var når Finnmarken passerte. Da kunne den på fri stå oppe og vinke til den ombord. Med andre ord, det perfekte forhold... Ja ka man ikke diskutere når man har vært så lenge ombord...

Om senger...

God Morgen!

Har fått påpakning om at jeg ikke hadde bilde av meg selv på bloggen, men her kommer det.

Vi er på tur inn til Trondheim. Været er stille og rolig og vi har god bør innover Trondhiemsfjorden.

Kom til å tenke på en liten episode som for noen av oss i resepsjon er blitt et "god natt" rituale. Om du noen gang skulle gå forbi her og høre ordene "Må du huske lavinesnora!!", så er det bare min kollega som ønsker meg en god frivakt.

Det hele startet da sengene våre ombord ble utbygd fra 90 cm til 120 cm bredde. Jeg yttret da ønske overfor min avløser om at det ville jeg og ha. Han stilte seg helt utenforstående til dette, og forklarte årsaken med at, siden jeg lå helt i den laveste delen av BMI skalaen, så trengte ikke jeg stort mere enn en vinduskarm å sove i.

Men da underet skjedde, og sengen vår ble utbygd, ba jeg han en dag om å purre (vekke) meg 30 min før jeg skulle på vakt. Min kollega kom da med dette: "Å vi må vel gjøre det om til 50 min, sånn at du har tid til å kravle deg over hele senga..." Etter uttalige merkelige teorier om størrelsen på meg i forhold til min seg, har han nå kommet fram til at lavinesnor er den beste løsningen. Om jeg en dag ikke skulle møte på vakt, er det bare å gå inn på lugaren, finne lavinesnoren og dra meg ut....

(Det hører og med til historien at ved to anledninger har kollegaer kommet inn på lugaren min for å gjøre/hente noe, og ikke sett meg. Selv om jeg lå rett ut i senga og sov. Kommentaren var at: "Det var ikke engang kul på dyna...")

Håper dere alle får en fin dag, og en videre god helg!

Endelig på tur nord...

Da har vi endelig snudd nesen mot nord igjen, og frituren nærmers seg med 15 knops fart. Vi forlot Bergen i går kveld, og staret seilasen nordover. Været har vært sånn noenlunde, gikk litt trått i går natt, da hadde vi så mye vind at jeg satt i motbakke og jobbet. Heldigvis var det ikke noe sjøgang. Man blir litt innestengt når man sitter her, med bare to små vinduer ut mot verden, får ikke sett så mye av det som skjer utenfor. Jeg belager meg heller på rapportene som kommer fra loftet (broen). Vi har hatt det ganske hektisk ombord de siste dagene, men det er alltid slik dagen før, og den dagen vi snur. Mye som skal klargjøres og dobbellsjekkes.

Det skal bli utrolig godt å komme seg hjem nå. Kjenner at jeg begynner å bli mett av denne turen, og savner de hjemme. Katten min Podo kan se fram til VELDIG mye kos når mor kommer hjem. Også ser jeg fram til å kunne være sammen med venner og familie.

Motorsykkelklubben skal ikke bare på MC messa på Lillestrøm, men vi skal og arrangere den årlige vinterfesten vår. Tror det kan bli skikkelig artig. Det bruker å bli mye liv på de tilstelningene. Nå ser det ut til at jeg må avslutte, vi nærmer oss Florø, og jeg må starte med noen rutiner her. Kos dere i helge alle sammen, så snakkes vi snart.

Ikke alltid like godt vær

Det er ikke alltid at været er like godt. Men noen ganger kan skinnet bedra. Men det skal nok mye mer sjø og vind til, før en så flott dame som MS Finnmarken beveger seg. Så skal det jo litt til for å sette det 138,5 m lange skipet i bevegelse. Bildet er tatt på Stadthavet i høst.

Vi er på tur til Ørnes, det er null grader ute, og rolig sjø. Sitter bare og teller ned dager til frituren, gleder meg virkelig til å sette beina på fast grunn igjen. Men først skal vi ned til Bergen å snu. Har tusen ting jeg skal ta tak i når jeg kommer meg hjem. Friturens største høydepunkt blir nok å dra på MC Messa i mars. Det er noe jeg har gledet meg til siden den forrige messa jeg var på i 2004. Men det er jo så mange andre ting som skal skje, og ikke minst dager som skal feires. Har ikke begynt på fri enda, men jeg tror jeg har planlagt alle dagene allerede.... Da er vel alt som normalt, tror jeg...

I sjøen... på tur til Finnsnes

Så er vi på tur mot Finnsnes og Harstad. Når vi kommer til Harstad vet jeg at jeg får besøk, ser virkelig fram til det. Ikke det at man er så lenge ombord i gangen her på hurtigruten, men det er nå godt å se kjente fjes hjemmefra innimellom. I tillegg vet jeg at da er det bare 8 dager til jeg er tilbake i Harstad igjen, og går på fritur. Det er noe man alltid ser fram til, uansett hvor bra man har det ombord. Været og sjøen er rolig, vi hadde litt sjøgang tidligere i dag, men nå når vi seiler innaskjærs så merker vi ingenting. Nei, jeg må vel jobbe litt mer, og passe på passasjerene våre.

Lysets farger

Bilde er tatt fra broen på MS "Finnmarken". Under slike forhold, med et så fantastisk motiv, er det vel ingen som kunne tenke seg å være et annet sted.

Vi er på tur sørover, og skal inn til Tromsø i kveld. Ellers skjer her ikke mye, vi følger med på OL, og lager noen ganger våre egne leker, og regler... Men for det meste bruker vi dagene og nettene på det vi skal gjøre, å jobbe, mens vi seiler langs vår fantastiske kyst. Da blir det et og annet nudelig bilde som dette.

I sjøen... på tur til Vardø

Så sitter man her og drømmer seg hjem til hus og hjem. Skulle egentlig ligget i min egen myke og varme seng nå, men isteden så sitter jeg altså ombord og drømmer... Men så lenge været er fint, og man ikke har noe sjøgang, så er det fint og være her og. Når man er hjemme sitter man jo og drømmer om havet. Jeg blir vist aldri fornøyd hvor jeg enn er.....