I januar bestemte Kristin og jeg at vi skulle ta en tur ut i verden. Etter litt fram og tilbake falt valget på Riga i Latvia. Turen ble bestilt, og vi gjorde vårt beste for å sette oss inn i hva som kom til å vente oss. Det var jo litt merkelig, vi snakker endel språk, men det landet vi skulle til nå hadde ingen av oss noe som helst språkerfaring fra. ( 1 LVL = ca 13 NOK)
Den 15. mars opprant, og vi gjorde oss klare til avgang. Jeg har jo aldri vært på utenlandstur uten en hurtigrute "under armen", så alt var helt nytt for meg. Kristin prøvde på beste måte å forklare saksgang og prosedyrer for pass, toll, etc. Vi oppdaget allerede på Gardemoen at man ikke skal høre på ALT som bankene sier de vet eller kan. Men de små bøyger kom vi oss fint gjennom. Så bar det avsted, med AirBaltic. Vi var framme VELDIG sent på kvelden/natten på Riga Lufthavn. Vi hadde lest oss fram til at det skulle gå en shuttelbuss fra flyplassen til hotellene. Men da vi ikke fant noen ruteplan eller hvor den skulle gå fra, valgte vi taxi. Man blir allerede i reishånbøkerne advart mot taxisjåførene, men de på lufthavnen skulle være greie. Vel bussen kostet 3 LVL, men med taxi så kostet det plutselig 18 LVL. Hmmm... Vi ble lurt... En ting vi lurte litt på var at politiet var behjelpelig å flytte det som for oss så ut som feilparkerte biler fra gaten. Vi syntes at politiet i Riga, ja det var serviceinnstilte karer! :-) Hotellet var litt rart, en gjenlevning fra Sovjettiden, enorme haller og ganger, og ganske små rom. (I tillegg var doen feil vei, kom vi fram til.)
Det var overskyet den 16. mars, men det gjorde ingenting. Vi var på tur!!! :-) Men vi fikk alikevell sjokk da vi dro bort gardinene og kunne telle over 150 politi i sjokkgule vester, fra hotellrommet vårt. (Tilsammen var det over 2500 av dem ute i gatene den dagern.) Men vi gikk nå til frokost. Og der fikk vi se at det er ikke akkurat et prioritert måltid. Det var det eneste måltidet vi spiste på hotellet, etter det prioriterte vi å spise "brunsj" en eller annen plass i byen. Vi ble mer og mer oppmerksom på alle politifolkene som gikk i gatene, det var flere av dem, enn av vanlige folk. Til slutt fikk vi vite hvorfor. Midt i Rigasentrum står en statue av "Mor Latvia". Her er det blomsternedleggelse HVER dag. En dag er det bøndene sin tur, neste dag kan det være fiskere. Den 16. mars er det Nasjonalistene. Latvia har en tung historie, og virker å være en splittet nasjon som prøver å forene sitt eget folk, Latvierene, og det gamle "herrefolket" Russerene. Alt blir publisert på begge språkene. For meg å Kristin var det særdeles interesant å prøve å forstå det Latviske språket, noe vi til en viss grad klarte, så lenge vi var innom en blanding av tysk og engelsk mens vi oversatte. :-) Vi ble av noen oppfordrett til å holde oss unna bykjernen, og av andre til å gå på hotell, hvis det lå litt unna "Mor Latvia". Siden det var mandag, og de fleste atraksjoner var stengt, så satte vi oss likegodt på toget til nabobyen Jurmala, der skulle det finnes både badeland og et flott spahotell. Badelandet var steng, det også, men vi fant da spahotellet. Etter mye om og men fikk vi da endelig lagt oss ned på noen benker, og fikk behørlig aromaterapibehandling. YES!!!!! Da vi senere diskuterte hvordan dagen hadde vært, kom jeg fram til at det var mange kjekke politifolk i Riga, mens Kristins kommentar var rett og slett, "Jeg har olje mllom tærne!"
Den 17. mars skulle vi prøve igjen, som turister i Riga! Joda, byen stod enda, og alt var gått greit for seg dagen før. I horisontal snesludd bega vi oss ut for å finne en skikkelig "brunsj". Vi spiste den i en gammel vinkjeller fra 1400 tallet. :-) NYDELIG!!!! Så tråkket vi oss videre fra attraksjon til attraksjon. Bare avbrutt av mat og drikke mellom hver attraksjon! Men det er klart man blir sliten av sånt, så vi fikk avtalt et nytt spaopphold, denne gangen i Riga sentrum. Og nå skulle vi maseres inn i SJOKOLADE! Det var en merkelig opplevelse! ;:-) Men i korte trekk: til min størrelse så trenger du ca 200 gr sjokolade som du smelter i vannbad, så rører du inn masasjeolje. Blandingen skal være ganske varm for at den skal holde seg flytende, men ikke sånn at det blir ubehagelig. Nå kan i allefall jeg si at jeg vet hvordan jeg ser ut som neger... :-) Det å få av seg sjokoladen, se det var litt vanskeligere. Kristin fikk vist en skikkelig vaskevott, så hun syntes det gikk greit. Jeg derimot, måtte bare bruke ekstra mye vann! :-) Vi spiste og la oss.... :-) Ja, jeg glemte vel å si at hovedintensjonen med turen var at Kristin skulle få sove så lenge hun ville, uten å bli vekket. Jeg skulle bare ha sjokolademasasje! :-)
Den 18. mars var været blitt litt bedre, og vi hadde bestemt oss for å gå på shopping! Vi tok taxi til det største shoppingsenteret i Riga. Det var ca 30 min med bil fra hotellet. Og på den turen så svingte veien akkurat ingen ganger! :-) Veien gikk rett fram, så langt du kunne se. Vi kunne vel egentlig ha kjørt radiobil. Turen denne gangen var avtalt på forhånd til å koste 10 LVL, og en ikke så veldig blid sjåfør kjørte. Hele turen var rar. Se for deg 80-tallet, med en Acona-B, stylet med front/hekk spoiler, skjørt i alle bauer og kanter, laksetrapp, sotede vinduer, revehale i antenna etc! Så ser du for deg sjåføren, en jypling som "hater" hele verden og er så tøff at han må tygge maten med "kjeften åpen". Langt nedseget i setet sitt, sånn at han bare kan sikte mellom rattet og dasjbordet for å se veine. Bytt så ut bilen med en FEIT Mercedes, men samme jyplingen. Jeg trodde jeg skulle dø flere ganger på den beineste veien jeg har sett siden Sennalandet. Vi tok buss tilbake. det kostet 0,45 LVL.... :-) Kjøpesenteret Alfa var ENORMT. Det hadde ikke mindre enn 8 (ÅTTE) kinoer, og spisesteder over alt. (Selvfølgelig med alkoholrettigheter) Det perfekte shoppingland. Send "gubben" på kino med ungene, eller på pub med gutta mens du shopper! :-) Den kvelden der fant jeg ut at rå fisk er brukende til agn. Jeg kommer ikke til å frakventere sushiplasser i noen grad. :-) Kristin derimot, hun får skryt for innlevelse og pågagsmot. :-)
Så kom 19. mars, og hjemreise. Vi fikk pakket og satt bagasjen på oppbevaringsrommet, så gikk vi på en siste runde i Rigas gamleby. Vi spiste frokost på en liten kafe i kjelleren under en bokhandel. Denne gangen fant vi ut hva Latviere egentlig betaler for mat. Vanligvis har vi betalt rundt 10 LVL for mat og drikke og litt til drikke når vi har "brunsjet", men denne gangen kostet det 2,75 LVL. Bare lett og du skal finne, men personlig så likte jeg nok ikke helt det Latviske kjøkken. Kristin stakk innom en frisør, og jeg rotet meg bort i gamle, snirklete men fantastiske småveier og bakgater. Takk Telenor for at dere finnes! :-) Vi kom oss til flyplassen, fikk brukt opp våre siste LVL, og reiste hjem. Så stoppet vi i Taxfree og kjøpte det vi manglet, og var atter på norsk jord.
Ellers da, jo... Latvia er et merkelig land, som har tatt steget ut fra Sovjetsamveldet, og inn i EU. De holder på å innføre Euro, men skal du reise dit, bruk LVL, du får fremdeles bedre kurs da. Pass deg i trafikken. Som det stod i ene reisehåndboken: "I Latvia kjører de på høyre side som vi er vant til, der slutter forøvrig all sammeligning. Nå har de begynt å bøtlegge uaktsomhet i trafikken, etter at endel skolebarn har blitt feid ned mens de har krysset veien, på GANGFELT!" Latvia har faktisk den høyeste statistikken på trafikkdrepte. Kollektivtransport er så og si gratis. Og de har de SNILLESTE konduktørene jg har møtt. Selv ikke språkbariærer klarte å få dem mindre hjelpsomme. Det er forøvrig en konduktør i HVER ENESTE togvogn, trikkevogn, buss etc i tillegg til sjåføren! :-) Så fant vi ut at servicenivået sank jo mer ekslusiv innehaveren MENTE at butikke var, og sikkerhetsvaktene økte! Jeg har faktisk vært i en leketøysbutikk med 5 (FEM) sikkerhetsvakter! HA! Slå den du!!!! :-) Men folket er flott, de over 50 snakker av og til litt tysk, og de mellom 30 og 50 snakker Russisk, mens de under 30 har litt engelskkunskaper.
Jeg likte Riga godt, og jeg anbefaler det som en kort tur, evt langweekend, men jeg tror ikke det er en by jeg kommer til å bestille ny reise til. Skulle den ligge "på veien" for en reise, så er det greit, men ikke utover det. Takk Kristin for en flott tur, og et supert reisefølge! :-)
