1. juledag...

Middag hos mamma og Trond! Dette er en tradisjon vi har hvert år. I år var det Bjørn, Steve, Frøydis, Cato, Thea og jeg. Lone har dratt hjem til Borkenes.

Juleaften...

Enkelt er det ikke å stå opp når man han ranglet utover natten, og julaften er intet unntak. Men da bror kom inn og annonserte at nå var "Tre nøtter til Askepot" snart på TV, så drøyde jeg han bare 15 min lengre. Men så kom bror ned på rommet og lurte på om jeg ville ha en liten pakke. Der stod han og holdt en liten mus etter halen! Musa likte seg ikke, og sprellet noe infernalsk! Det var selvfølgelig Podo som i julens ånd hadde invitert "venner" på besøk. Bror fikk ut musa, og jeg kom meg i klærne.

Vi tok det særdeles rolig utover dagen, så på TV og sov litt på sofaen. Podo fikk til slutt skylden for at det var hans feil, i og med at han ser så bedagelig å lat. Men før vi kom oss over til pappa på julemiddag, så kom Podo inn med en ny kompis; også denne i livet. Vi fikk lurt musa inn i ene høytaleren, sånn at vi fikk båret den ut... :-)

Så fikk vi finklærne på oss, og gikk til pappa. Der var vi samlett alle sammen: pappa, Liss, Bjørn, Steve, Frøydis, Lone, Cato, Thea, Anja, Angelica, Connie og jeg. Altså 12 til bords!

Etter middag gikk vi rett igang med julegaveåpningen. Dere kan tro det var en enorm pakkehaug vi skulle gjennom. Men med Lone, Angelica og Cato skjøtet jobben godt som pakkelesere og utdelere. Julekvelden gikk rolig for seg for oss alle der hjemme. Vi fikk og snakket med mamma og Trond på telefon, og ønsket dem en riktig god jul.

Ja, og til alle dere som sitter å leser dette: GOD JUL, hilsen June Helene

Lille julaften...

Så kom endelig lille julaften, og kl 10.00 ringte Liss og lurte på om jeg ville være med å hugge juletre. Joda, det ville jeg selvfølgelig, men så var det bare en ting da, å stå opp. Jeg fikk 15 min til rådighet, og så var jeg klar. Pappa, Angelica, Binna, Ragga og jeg dro bak i Aspenesdalen for å hugge juletre. Det ble en flott tur, med mange morsome hendelser. Angelica fikk har Ragga i bånd, og jeg hadde Binna, mens pappa gjorde grovarbeidet, og dro juletrærne til gårds.

Så var det bare å få treet på fot og få det inn i huset til pynting. Podo ser rart på meg hvert år, og jeg er sikker på at han tenker for seg selv: "Ho e virkelig blond, det e jo ingen som har buska inne."